I perioden i 2011 da Libya var i ferd med å eksplodere og allerede hadde opplevd skyting og voldelige demonstrasjoner så var det de færreste land med turister på vei mot Libya – bortsett fra Norge da. NRK hadde på Dagsrevyen et intervju av noen av de med kofferten i hånda med retning Libya. I intervjuet blir en far spurt om han ikke synes det var en smule farlig å dra med familien til et land som var midt oppi en krig. Han svarer: «Vel, tja… nei. Vi er jo turister og skal jo ikke være der hvor det er farlig så… Nei, jeg tror det kommer til gå bra.» sa han selvsikkert og smilende. Jeg tenkte for meg selv at det manglet jo bare at han sa «Ja, for vi er jo nordmenn!».
Det er noe i dag ved oss nordmenn til å tro at det skal være noe forferdelig spesielt ved akkurat oss. Dette går igjen og igjen i f.eks miljøspørsmål, utenrikspolitikk og ikke minst innvandringsspørsmål:
Kjent er det for de fleste nyhetsorienterte nå at «white flight» er et utbredt problem/tilfelle i Europa – også i Norge (til sjokk og forskrekkelse). Selv om dette åpenbart er tegn på at folket har en litt annen holdning til innvandring enn de som implementerer det, så hører man likevel fortsatt Jens & Co snakke om integrering som noe som kommer like naturlig som våren etter vinteren og at fremmedfiendtlighet råtner så fort en får det «fremmede» til å kjenne. Man må for guds skyld ikke se mot Belgia som nå har bedrevet dette eksperimentet lengre enn oss og selv som erklærer det en katastrofe (76% av befolkningen sier seg negative til innvandring og mener det er for mange innvandrere ifølge den globale og uavhengige forskningsdatabasen Ipsos)
Nei, det må nok være noe enestående ved oss nordmenn som bare jeg er for ignorant til å se men Jens heldigvis har full kontroll på.
Hva angår integrering så må det også være noe jeg ikke får med meg helt. Den hvite flukten fra Østkanten har nå resultert i Oslos første bydel med en innvandrer-majoritet. At Norge utvikler en demografi verre enn land rundt i verden som har igjennomgått flere borgerkriger er det sikkert også kun jeg som kan se noe problem i.
Nei, da er det vel enda godt at vi har Jens til å ordne opp… eller hva?
I tankens vold 