Skap-nasjonalist? Hva er det? Okey, jeg kan innrømme at det er mitt eget oppkonstruerte ord men dog mener jeg det er bra beskrivende for de mennesker jeg møter hver dag på skolen som ellers i samfunnet. Det er disse menneskene som selv har erklært Norge til å være verdensmester i samtlige grener innenfor demokrati og fred. Om du fortsatt er i tvil om hva jeg mener så kan du tenke på alle våres kjære super-Jaglan.
Hva går det ut på? En vaske-ekte skap-nasjonalist er den som opp og ned i mente kan kritisere et hvilket som helst land eller organ men til en hver tid mene at det norske folk med all rett på fortjenesten har fått sin rikdom fra oljen. Det er den som i det ene øyeblikket defamerer USA ned til et despotisk styre med korrupte og ikke minst rasistiske republikkanere og et vanvittig rettsystem hvor du blir satt i fengsel for å prompe, mens i det andre øyeblikket, ja da står den å kritiserer Kina og Russland for ikke å beskytte ytringsfriheten. Det er den som får avsmak av bare ordet «norsk» som nasjonalistisk, samtidig som den mener Norge er det eneste vettuge landet i verden fordi vi gir så mye penger og tar imot så mange fantastiske nye landsmenn. Bare tenk om alle hadde vært som oss…
Bare tenk om alle hadde vært så gode mot trengende innvandrere og gitt dem så mye penger. Bare tenk om ingen hadde et militære og av alle praktiske kriterier hadde dekonstrert det til en mindre elite gruppe. Hvorfor er det bare Norge som har skjønt at det tryggeste for arbeidstakeren er offentlig jobb? Skulle det liksom være en usunn økonomi hvor halvparten av arbeids-aktive er i offentlig sektor…? Næh..kan’ke være mulig, det funker jo for oss…eller hva?
Mye av disse karakteristikken kan man takke min kjære norsklærer for. Det skal jo sies å ha vært en lærerik ferd på sett og vis, dog slitsomt til tider. Disse skap-nasjonalistene har ifølge meg en virkelig katastrofal feil i sitte verdensbilde; man tror sannheten er komfortabel – noe den ikke på noen måte er. Sannheten koster. Uansett. Om det så gjelder anstrengelsen som inngår i selve søken eller om det så er å fastholde sannheten ved sitt bryst selv da det koster som mest. Skap-nasjonalisten tror at vi må inneha sannheten i sin absolutte form noe som altså er en nødvendig følge av at vi har det så komfortabelt. En slik logikk burde de fleste vokse fra i 5-6 års alderen, men for en stor del av befolkningen er det blitt en del av deres daglidagse tankegang. Det er som når en 5 åring lokkes av sukkertøy. Smaker sukkertøyet så spiller det vel nada rolle hvilke konsekvenser det har eller hvem du får et av. Men etterhvert som man blir eldre og lærer om moral og etikk så skjønner man at det ikke bare handler om hvordan man selv har det i det eksakte øyeblikk, men at livet strekker seg ut over en lang periode hvor du må leve med deg selv reste av livet og attpåtil skal det [forhåpentligvis] komme barn og barnebarn etter det igjen som igjen må leve med de valgene du en gang tok.
Vi lever ikke i ett evigvarende nå.
I tankens vold 