Ofte blir dagens Norge erklært sekularisert – som en seier – og med det mener «man» at det religiøse (kristne) endelig har blitt fordrevet fra det åpne samfunn. Det blir sagt at i dag skal det være lettere å snakke om sex enn det er å snakke om religion og vedkjenne sin tro. Sistnevnte er konsekvens av førstnevnte; relativismen har som vedtatt sannhet erklært at all etikk og moral – spesielt den av religiøs genre – er noe skittent fra en fordums tid og skal så langt det lar seg gjøre holdes (u)personlig. Om denne toleransen er beskrivelsen «tolerant» verdig kan vel med et slikt henseende sies å være oppe for diskusjon.
Norges katolske kirke består av en bestemt utenlandsk menighet og har dermed det vanskeligere å akseptere denne [til dels norske] tankerekken umiddelbart. På den måten kan man si at katolikker er i hvert fall ikke med på å gjøre seg selv overflødige. Og videre, pga katolikkers generelle tydelighet i sin tro appellerer det på flere måter til ungdom og norske generelt.
Ikke bare den katolske kirke opplever en tilstrømning av villige proselytter, også Islam har en viss andel konvertitter (i egen retning selvfølgelig) – jeg kan ikke annet enn å spørre meg selv om dette er individets reaksjon på normløshet. Ungdommen er gruppen som står verst til i stormen av etiske og moralske spørsmål. Hva griper de etter?
Ungdommen har åpenbart ingen kvaler ved å beskrive andre med det meste som finnes av seksual-begrep/slang men når denne interessen for kjønnsorganer, sexposisjoner og annet over til en genuin interesse av hva det betyr og å snakke faglig/seriøst om det? Katolsk ungdom kan på en måte være bedre rustet til å behandle det seksuelle seriøst fordi det ikke bare er noe man ser på Paradise eller i porno – det gjøres «håndfast» ved å snakke om det. Det religiøse bygger bestemt opp en meningsfullhet og betydning av det seksuale ved fokusere i større grad rundt forståelse og behandling av det seksuelle heller enn å dytte onani og mye annet på uerfarne ungdommer. Men så er katolsk ungdom en minoritet innenfor minoriteten, ungdom. Majoriteten av norsk ungdom er barn av 68’ernes selv-realisering som angår hvert eneste aspekt av livet, også det seksuelle. Norske barn blir i stor grad oppfostret og oppfordret til å søke hva en selv vil etter sine egne behov. Barnehagearbeidere skal ikke lenger få lov til å gå utifra at «kjæresten» til femåringen er av motsatt kjønn. Mye av ungdommen føler seg ytterst forlatt. Sett utenifra med et slikt perspektiv er det rimelig å si at katolsk seksualetikk kunne vært norsk ungdom til nytte.
Viten og erfaring kan aldri gå forut forståelse.
I tankens vold 