Denne artikkelen er til dels svar til Trædal på hans utsagn om Anfindsen (hans) og rasisme. Ifølge Eivind Trædal er jeg en rasist ettersom jeg støtter Anfindsen i saken om å diskutere rasistiske forskningsresultater. Jeg kan godt forstå han og hans meningsfeller i saken og det er faktisk ikke så lite rasjonelt heller, men likevel mener jeg det er feil feil og en alvorlig kortslutning i hva han twitrer. Jeg gjorde et søk på Twitter med «Ole-Jørgen Anfindsen» og fant følgende tweet fra Trædal:
Ole Jørgen Anfindsen protesterer mot å kalles høyreekstrem. Men mannen er rasist i ordets rette betydning. http://transfines.blogspot.no/
Og jeg svarer:
D[et] skal litt godvilje til før Anfindsen er rasist. Er du rasist for å videreformidle rasistiske forskningsresultater?
Trædal følger opp med svar:
Du er rasist hvis du mener dette bør ligge til grunn for statlig politikk, som Anfindsen ønsker med innvandringspol. Å argumentere for at politikken bør bidra til å reindyrke «høytstående» raser er rasisme i ordets rette betydning.
Med siste ord twitrer jeg:
Han bringer til torgs noe som meget få tar i med noe særlig seriøsitet. Enten skal det fordømmes eller forherliges.
Trædals utsagn bygger på en meget interessant forestilling; at det finnes et kausalt forhold mellom etnisk rensing (rasisme) og grove, krenkende og rasistiske utsagn som igjen er et kausalt produkt av ytringsfriheten. Stemmer dette så burde vi jo rent takke og bukke for Trædal-helten, bekjemper av fascisme og etnisk rensing. Hindrer bålet ved å hindre gnisten. Jens Martin Eriksen og Fredrik Stjernfelt skriver i sin ny-utkomne bok «De Anstændige»:
«Som argumenter freholdes ofte jødeforfølgelse, Holocaust og etnisk rensing i Bosnia, som altså er resultatet av uhemmet og usladdet ytringsfrihet. Selv ikke den demokratiske Weimarrepublikken, hvis oppløsning gav nazismen magte, hadde ful ytringsfrihet. Ordet «hate-speach» eksisterte enda ikke, men man hadde i 1920-tallets Tyskland lover imot «forhånelse av trossamfunn», imot opphisselse til klassekamp og vold mot andre klasser, etc., som tillot å retsforfølge førende nazister for deres antisemitiske propaganda. Nazi-tidsskriftet Der Stürmer ble beslaglagt eller retsforfulgt 36 ganger 1923-33, likesom mer enn 200 rettsaker ble ført imot antisemitiske ytringer. Topnazister som Goebbels og Julius Streicher og andre ble således dømt for deres uttalelser – hvilket kun tjente til å utbre deres synspunkter i offentligheten og styrket deres posisjon som martyrer blandt tilhengerne, som så disse dommene som bevis for, hvordan Weimarrepublikken var styrt av en konspirasjon som holdt sannhetene nede. Forsøkene på å lukke munnen på nazistene styrket deres tilslutning og bidro til polariseringen(13*)» (min oversettelse)
I fotnote 13* siteres Hitler da han i Riksdagen svarer en kritiker av Hitlers enda strengere innskrenkelser av ytringsfriheten: «De kommer sent, men De kommer allikevel. […] De skulle ha anerkjent verdien i kritkk, da vi var i opposisjon. Dengang var disse siatater enda ikke gått opp for Dem, derimot forbød man dengang våres presse igjen og igjen, man forbød våre møter, man forbød oss å tale, i årevis. Og nå sier De: ‘Kritik er verdifult’!» Kanskje vil Trædal nå innvende at han overhodet ikke vil forby Anfindsen å ytre det han gjør, men da har jeg to spørsmål til ham og hans meningsfeller: 1. Hva ville du gjort om du kunne forbudt rasistiske utsagn? 2. Hva tror du egentlig er konsekvensen av å stemple noen en høyre-ekstrem rasist? Angående 1. spørsmål, så tror jeg vi burde ha en ganske god anelse om hva svaret er, når en ser til hva som skjedde i 2009 rundt forslaget om en ny og aktiv blasfemi-lov fra AP. Problemet med dette er ikke bare hva historien om nazismen forteller, men det er også at, for Trædal er sannhetsgehaltet ubetydelig. Imponerende nok så benekter han faktisk ikke at de rasistiske forskningsresultatene er feil eller fuska med, han mener bare det at de er rasistiske og må som følgende også være utestengt fra politisk meningsdannelse som han klart uttrykker i sin tweet, i første del av setningen før komma: «Du er rasist hvis du mener dette bør ligge til grunn for statlig politikk, som Anfindsen ønsker med innvandringspol.» (Min kursivering) At Anfindsen finner raseforskjeller verdt å underta i innvandringspolitikk er i hvert fall nytt for meg (og mest sannsynlig for Anfindsen selv).
2. spørsmål er tett bundet opp om 1. spørsmål, for, hva Trædal her gjør når han så gjerne vil kalle Anfindsen for høyre-ekstrem rasist er å egentlig stemple han som uanstendig. Jeg er passe sikker på at Trædal egentlig ikke tror eller mener at Anfindsen er ekstrem i voldelig forstand, liksom islamister og kommunister (voldelig revolusjon). Det ligger ikke engang implisitte spor av vold i teksten til Anfindsen men likevel skal han angivelig være ‘ekstrem’. I Norge er de Anstendige, de politisk korrekte og har en sentral rolle med stor makt pga statsstøtten til pressen. Dette har ført til et samfunn som er preget av stor lukkethet innenfor media. Norske journalister leser kun hverandre og du er meget heldig om du noensinne finner referanser til andre store utenlandske aviser som New York Ttimes. Videre har det utviklet seg til en konsensus som kalles politisk korrekthet fordi en blir så redd for å tråkke på tærne til noen av nabo-journalistene/redaktørne – som i det norske mediahus er nærmest hver eneste én. I den politisk korrekte sjargongen er det kun man kan finne mening i Trædals ord. Det blir feil å forstå han som politisk dum eller dårlig med termer, tvertimot, han er fult ut bevisst på hva han driver med.
Jeg vil bare poengtere her i teksten at det er et lingvistisk problem at ordet «rasistisk» har betydningen det har, fordi ordet i sin rette betydning må bety noe i negativ retning og er derfor totalt hinsides meningsfult å bruke om du faktisk har intensjoner om å diskutere rase-relaterte saker på et saklig plan, uten å fordømme ditten og datten i hytt og pine.
Så for å svare tittelens spørsmål: Det er et definisjonsproblem. Ja: Jeg er rasist i den forstand at jeg støtter en saklig diskusjon av rase-relaterte emner og ser intet problem i dét selv om jeg måtte være uenig i relevans, nytte eller manglende ‘anstendighet’ i emnet. Nei: Jeg er ikke rasist i den forstand at jeg negativt behandler individer (i grupper finnes det også individer, for den saks skyld) kategorisk etter rase, som er ordbokas definisjon.
Trædal ser vel på meg som fordomsfull, men hvem er det egentlig som er så fordomsfull at en ikke en gang ønsker å se reell forskning undertatt politikken?
I tankens vold 