Om språkets troverdighet

Idet man skriver om tidligere tenkeres virke, deres samtid og virkningshistorie, er det vanskelig å si hva som riktig skal tillegges dem som formulering av «tidsånden», eller i hvilken grad de faktisk besatt en utøvende kraft qua forfattere. Men det blir for enkelt å bare peke ut to ytterpunkter og derfra mene at man da uansett vet å holde seg på den gyldne midtveg. Nei, jeg tror at vi kan finne noen klokere svar hva angår tenkningens rolle og virke i vestlige historie, spesielt med tanke på modernismens sprang vekk fra det kristne.

I begynnelsen var ordet, slik vi vet fra Johannes’ evangelium, og dette har ikke bare blitt oppfattet eller etterlevet som en metafor: At betydningen av det skrevne ord går forut for vår anvendelse og forståelse av det, setter nullpunketet, og fester en dypere språkelig-ontologisk bane i våre liv, våre relasjoner og selvfølgelig vår kultur. Det transcendentale i vårt felles språk har blitt vår formidlende, meklende og derfor formildende institusjon oss imellom.

Fra måten å leve på, som henter sin mening fra språkets åndelige kilde ved dets grunnleggelse, kjenner vi mer eller mindre ikke annet. Symbolistene, surrealistene, DADA-kunstnerene vitner alle om hvordan selv meningsløsheten har funnet sitt uttrykk i meningsbæringens destillasjon gjennom poesien. Camus og Mallarmé var på sporet av dette, hvor den siste må sies å være langt mer «ekstrem» enn den første. Og det betydningsfulle ved deres liv og virke er at de mente og trodde (mer eller mindre) oppriktig at verden, i siste instans, er meningsløs. Camus, som skrev sin master om kristen metafysikk, hadde en langt mindre «vulgær» måte å forstå hva han kalte verdens meningsløshet, enn for eksempel Sartre og Mérleau-Ponty. For ham var det ikke viljen til mening som resulterer i muligheten til å snakke om mening og betydning, slik Nietzsche ville det og slik Sartre hamret på med intellektuell feber. For Camus lå svaret i et ydmykt håp om at livet er verdt å undersøke, men forbi disse ordene som vi syr og stifter sammen etter beste evne og samsvar med hva som er sant, er vi blinde. Meningsløsheten for ham er ikke en prosess i desillusjon, slik som for kulturmarxistene og dekonstruksjonistene. Denne Camus’ holdning er trolig den som for mange européere blir oppfattet som en troverdig anskueliggjøring av den brutale virkeligheten, som den samme som inneholder betydningsfulle øyeblikk, hendelser og fenomener: «Ja, det finnes kanskje ingen mening, i religiøs forstand i det minste, bak det at vi har språk, men nå som vi har det, kan vi uansett anerkjenne at det bærer i seg brikkene til å danne noe større og mer betydningsfullt.» Én pluss én blir tre, også for ateister. Men til tross for denne positive bekreftelsen av menneskets evne til å leve meningsfulle liv, har man derved mistet målet av synet. Camus, for ikke å si Sartre, var så opptatt av å forsvare midlenes rettmessige betydning, at de blir svar skyldig i øyeblikket et hvilket som helst menneske spør: «Hvor skal jeg gå?» Det forutsetter troen på at det er verdt møyen å hengi seg til ens lengsler etter gode mål.

Kierkegaard beskrev angsten som «frykten for livets muligheter», og nettopp en slik angst ser vi skride til verket der filosofer har forsøkt å bygge språk nedenfra og opp alene ved logikk, eller snakker som troende poeter om fysikkens «kaosteori». På det dypeste kan vi nok se at dette er angsten for livets reelle mulighet for å være tenkt, skapt, ment og grunnlagt i Gud faderens evighet, og den hjemkomsten vi fester vår lit til.

Du kristne har all grunn til å føle på tryggheten ved livets muligheter, de som kan uttrykkes i et uendelig antall variasjoner av lovprisninger, for vår tillits belønning hos Gud.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s