– Jeg skriver «Frihet!» på min burka og hamburger

Essayist: Natacha Polony
Essayist: Natacha Polony
Frihet er på én og samme tid merkverdig fraværende i diskusjoner i dagens samfunn, samtidig som alle later til å være sin egen soldat i sin egen krig, under det eneste de har tilfelles: et hjemmesnekra banner hvor det står skrevet «Frihet!». Intet paradoksalt ved det.
Natacha Polony gjør seg kortfattet i Le Figaro:

Sykelig overvektighet topper 13% av verdens voksne befolkning, 20% i 2025? Betyr ikke stort. De dør som diabetikere, sprengte blodårer, men frie! På min burka og på min hamburger skriver jeg ditt navn. Jeg er født for å konsumere deg, kjære Frihet.

Man kan si uten tvil at vi nå har nådd grensene for vår politisk-filosofiske modell – øyeblikket har kommet hvor samfunnet må tenke våre felles verdier nye og gi, dette skjønne ord, humanisme, en ny betydning dersom samfunnet ikke fornekte sine første prinsipper og spise sine egne barn.

Siden sekstitallet har man evnet, her i Norge, å få det store flertall til å definere frihet negativt. Det handler om det likhetstegn man har satt mellom den «frigjøringen (fra)» som fant sted mellom 1968 like til i dag. Men denne negasjonistiske holdning vil man ikke vedkjenne seg. Fra den universalistiske tankegangen på 90-tallet, da nordmenn og Vesten stort sett så på resten av verden som ett stort marked av etterspørsel for demokrati og vestlige verdier, gikk man sidenhen glidende lett over til en enda mer radikalt løsrevet idé om hva frihet er. Jeg sier «radikalt løsrevet» til tross for at «radikal» har med «røtter» å gjøre, fordi det er nettopp fornektelsen av at verdisyn og oppfatninger har røtter, i utgangspunktet.

Overgangen burde ikke sjokkere. Idet man ble konfrontert med at andre land, folkeslag og kulturer ikke oppfatter alt på samme måte som oss, og at meningsforskjellene strekker seg over et mye større spenn enn det mellom Norge-Amerika, møtte man bare det første spørsmålet enhver tro må stilles overfor: Tror du på det du sier? Naturligvis gjorde man ikke det. Innføringen av vestlige standarder på eks-Sovjet var ønsketenkning, ikke grunnet i tro. Innføringen av vestlige politisk-filosofiske modeller i den tredje-verdensland var ikke basert på tro, men ønsketenkning.

Når man over lengre tid bevisst eller ubevisst tilhører en ideologi som tenker på frihet alene som «frihet fra» glemmer man hva man i utgangspunktet hvorfor man ønsker frihet. Frihet i positiv forstand er å si «ja» til noe. Fjerner man seg fra dette har man satt ut på på livets veg uten forstand om hvordan å forsvare sitt eget, sitt jeg. For «frigjøringen» har handlet om å si «nei» på en måte som fjerner seg fra det å si «ja» til søken etter det som ligger i mysteriet i enkeltmennesket og naturen.

Det har antatt en fiendtlig holdning til det livsbejaende, det å innforlive seg med sine røtter, fortid og fremtid i positiv forstand. Derfor finner mange det rett vanskelig å forklare hvorfor frihet er noe verdifullt ved det at det står i relasjon til mennesket og det mennesket verdsetter, og at man derfor nødvendigvis ikke kan stille seg likegyldig overfor hva frihet brukes til.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s