Fra notatblokken: Kjærlighet; den ultimate test

I følge Joacim Lund er integrering en lett sak å måle.

Inn­vand­ring er lett å måle. Det er bare å telle hoder og hvor de kom­mer fra. Norge har ikke høy inn­vand­ring. Ande­len inn­vand­rere i Norge er lavere enn snit­tet for OECD-landene.

Jeg kan være enig i premisset; integrering er lett å måle, men det har ingenting med utdanning å gjøre. Pr. i dag burde det f.eks. være et velkjent fenomen for den alminnelige avisleser at det ikke er unntaket når jenter fra østen får seg advokatutdannelse og bruker resten av livet på å gå hjemme (jeg velger å skrive nettopp «fra østen» fordi det ikke bare gjelder muslimer, hvilket en kan få inntrykk av gjennom NRK). Så hvordan er det jeg mener vi måler integrering? Jeg vil mene at den ultimate test for ethvert samfunn er tverrreligiøse og tverretniske giftemål.

Men, den som fulgte med i historietimen innvender nå muligens i sitt stille sinn at det i Bosnia – bare par år før krigen brøt ut i det virkelige helvete på jord – var en majoritet av interreligiøse ekteskap. Nå skal jeg ikke spore helt av, men det er sant, og falsiferer ikke min introduserende påstand om at kjærlighet er det eneste sanne parameter for å måle koherensen i et samfunn. Det har å gjøre med at det tok tid før man skjønte at det var mer en orkestrert krig enn en borgerkrig – likevel stod min historiebok bastant på sitt om at dette var en borgerkrig uten i det hele tatt å nevne andre syn på saken.

Hva har kjærlighet med integrering å gjøre?

La meg først gi noen ord til å henge de kommende tanker på.

Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Joh 4:7-8

Altså, burde der ikke råde noen særlig tvil om at den religionen som har dominert i Norge i 1000 år har hatt kjærlighet som en vital del av sitt budskap. Kanskje er det da ikke så rart at det nettopp har vært temaet kjærlighet vi nordmenn så ofte har beskjeftiget oss med, som f.eks. med stort oppstyr rundt Ibsens  «Et dukkehjem». Kanskje har ikke kontroverser eller tabuer over kjærlighet vært like fengslende etter 1990, da det siden har handlet mer om hvor mye sex eller banneord man kan presse inn i én og samme sang, i stedet for ren intellektuell beskjeftigelse med tematikken.

Men så spoler vi fram til 2013, og spenningskurven tar en drastisk opptur.

Nå fore­lig­ger de altså for seks vik­tige land. Hva angår 1. gene­ra­sjons inn­vand­rere viser det seg at

  • 81 pro­sent av iranerne,
  • 84 pro­sent av tyrkerne,
  • 91 pro­sent av irakerne,
  • 91 pro­sent av vietnameserne,
  • 95 pro­sent av pakis­ta­nerne og
  • 95 pro­sent av somalierne

gif­ter seg med en per­son av samme bakgrunn.

Blant pakis­ta­nerne, tyr­kerne og viet­na­me­serne er det også mange nok repre­sen­tan­ter for 2. gene­ra­sjon til at det gir mening å lage sta­ti­stikk, og den viser at

  • 70 pro­sent av vietnameserne,
  • 91 pro­sent av tyr­kerne og
  • 92 pro­sent av pakistanerne

gif­ter seg med en av samme bakgrunn.

http://www.ssb.no/en/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/103718?_ts=13d6d5b6cc8

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s