Jesus og Medina-skolen

I disse dager må man nødvendigvis spørre en selv ærlig ut om forskjellen på IS og ’vanlige’ muslimer en møter i hverdagen. Det er da ikke slik at IS gjør alle andre til moderate, velgere av sann islam fordi IS blir slik en sterk kontrast. Det muslimske brorskap blir ikke moderate fordi de ikke gjennomfører like mange halshugginger og massemord, selv om vestlige medier fortsetter å gi dem nettopp den merkelappen. Det er trolig kun ett eneste land som gjør seg merkelappen «moderat» verdig av land med en muslimsk majoritet, og det er Tunisia hvis innbyggere er rentenister av romersk styre og influens, hvilket en ser tydelig på arkitektur, kultur og mennesker. Resten av landene er uten unntak eksplisitte og uttalte islamister. Da burde det være åpenbart at muslimer som gruppe ikke kan frikjennes helt, når vi ser hvor mange ekstremister som springer ut av den nevnte gruppen.

Så hva er dommen? Det snakkes mye om forskjellige tolkninger av islam. Men vi vet at nettopp slike organisasjoner som Det muslimske brorskap og IS har marginale ideologiske forskjeller, selv om de velger radikalt forskjellige metoder for å nå sine mål. Altså er det noe fundamentalt hult i uttalelsene om majoriteten av de «fredlige muslimene», når forskjellen i realiteten ikke kan sies virkelig å være så stor. Forskjellen ser nærmere ut til å være vilkårlig.

Dagens førende tolkning av islam er, som den har vært i 1400 år ideologisk regressiv, det vil si utopisk reaksjonær. Tolkningen bygger på en tanke, nærmere bestemt en drøm, om å gjenreise det perfekte islamske samfunn av Medina opprettet av profeten Muhammed selv ledsaget direkte av Guds diktat. I forbindelse med denne drømmen finner vi det islamske begrepet om jahliyyah, vantroens tid/tilstand; det vil si alle samfunn i pre- eller u-islamsk tilstand. Begrepet om jahliyyah forteller om Medina-drømmens revolusjonære natur, for alt som har noe med dagens pre- eller u-islamske tilstand må nødvendigvis forgå for at vi skal kunne se Guds samfunn oppstå. Begrepet jahliyyah finner vi i samme kategori som kuffar, vantro, og haram, det som er forbudt—begreper som alle skiller mellom hva som er islamsk og hva som er forbudt – ingenting overlates til tvilen.

Derfor rensket Muhammed Medina for hennes jødiske stamme i 627: Etter å ha erobret Yathrib og omdøpt byen til Medina sørget Muhammed for, ifølge flere uavhengige skrifter (ibn Ishaq m.f.) halshuggingen av samtlige av de drøyt 600 jødene som bodde i byen og hogg hodet av én etter én—mann, kvinne likesom barn. Dette eksemplifiserer islams voldelige forståelse av opprettelsen av et islamsk samfunn. Det er vanskelig å ikke se at dette er metoden IS kopierer. Koblingen mellom Guds ord og statsdannelse er én. Ut fra å forstå koranen, Allahs ord fra ‘Medina-skolen’ konkurrer ikke det religiøse og det politiske, tvert om livnærer de hverandre.

Denne Medina-skolen i islam er i dag nærmest enerådende, både blant sjia- og sunni-muslimer, men mest sistnevnte. Det er denne tolkningen av islam som legitimerer vold og terror uansett størrelse og form, så lenge det er mot de(t) vantro som er og blir forutsetningen for et islamsk samfunn: Medina. Muslimer må gjerne ta avstand fra det koranen kommanderer og legitimerer, men det forandrer ikke utgangspunktet; Allahs skrevne ord; koranen.

Så hva er alternativet? Hvis man kan snakke om én tolkning, må det også kunne være snakk om mer enn én. Den jeg spesielt har i tankene er ikke uoppdaget, men heller ikke særlig kjent blant muslimer, særlig pga. at Medina-skolen ikke akkurat er kjent for sin toleranse, der man anerkjenner koranens Medina-vers som forteller alle islams kroppslige avstraffelser for det å bli voldtatt, dødsstraff for å forlate islam, m.m. Den tolkningen jeg har i tankene er det som har fått flere tusen muslimer til å finne en ny måte å forstå islam på, eller helst konvertere til kristendommen. Og den er hundre prosent basert på koranen.

Koranen er ikke ordnet på noen som helst spesifikk måte i sin kronologi, bortsett fra lengdene på versene. Versene som står først, er for det meste mekkayyeh, versene åpenbart for Muhammed i Mekka, for de er oftest de korteste. I disse versene av koranen står det slik som ’hvis dere noen gang er i tvil om noe, spør bøkenes folk [kristne og jøder, peoples of the book].’ Slik anerkjennelse av andre religiøse grupper er mye gjennomgående i mekkayyeh, for Muhammed levde på toleransen til Quraishene, den dominerende stammen i Mekka (så han var jo ganske heldig da Allah ventet med å åpenbare sin voldelig side til da Muhammed vendte seg mot Medina som krigsherre og erobret og plyndret byen. Allah ble en hendig etterplaprer da Muhammed bestemte seg for å bli krigsherre.) Mekkayyeh utgjør majoriteten av versene i koranen, men pga. deres lengde er det likevel bare mindre enn 40% av koranen. Men vi finner altså at mekkayyeh er langt å foretrekke, da disse versene også er mye mer interessante ettersom vi her finner flere fortellinger om Jesus og mye annen profetisk litteratur hentet fra jødedommen og kristendommen—i stedet for de rene diktatene medinayyeh utgjør.

I koranen finnes det én eneste referanse til en kvinne; Jesu mor; verdens første kristne, Mariam. Og ifølge koranen er ikke bare Jesus en profet, for side opp og side ned kan vi lese om hvordan Jesus utfører mirakler og taler Guds ord. Jesus er i koranen nevnt 24 ganger. Muhammed utførte aldri noen mirakler og er nevnt tre(!) ganger i koranen. Muhammed døde, men ifølge koranen skal Jesus vende tilbake, for han døde aldri.

Den største synden i islam, ifølge dagens lærde er shirk: Det å tilskrive noe dennesidig guddommelige kvaliteter. Derfor er det IS i dag sprenger for full fart alt de finner av muslimske helligheter, for å fjerne disse blasfemiske idolene. Derfor har Saudi Arabia bygd en parkeringsplass der Muhammed ble født. Derfor er det også ekstremt viktig for imamer og ikke diskutere Jesus i koranen. Men mange muslimer har i sitt stille sin undret ”Hvem er denne Jesus og hvorfor har han guddommelige krefter, noe vi vet Gud/Allah ikke gir mennesker?” Mange har funnet ut fra dette at det kanskje ikke var så imponerende det Muhammed gjorde, allikevel. Å kunne helbrede syke og puste liv i sand, er for mange en mer tiltalende person enn han som hogger hodet av kvinner og barn. Muslimer som leser i koranen at Jesus er Guds ord, og at Gud skapte Gud med Ordet forstår at der er mer enn én måte å lese koranen på. De finner at Medina-skolen er bare én av mange tolkninger av islam.

Medina-skolen bygger på Muhammeds suverenitet og eksempel. Den bygger på at Muhammed er skaperen av perfekt islamsk samfunn styrt av shari’a—det er lover utarbeidet av koranens diktater, hvormed medinayyeh har forrang. Flere muslimer har lurt på hvorfor det er islam utelukkende skal forstås utifra den voldelige delen.

I den første delen av koranen, mekkayyeh, er Muhammeds åpenbaringer så vennlig innstilt ovenfor de han senere skal slakte og underlegge seg, at man fort kan lure på om Muhammed egentlig var en profet som ønsket å forene både jødedommen og kristendommen.

Ghar Støre har uttalt at han ikke mener at Norge burde fremme reformasjon av islam. Det er nok sant at det først og fremst er muslimers oppgave, men vi kan ikke stille oss likegyldige. Muslimer må, som alle andre innse at koranen er skrevet av mennesker. Kristne blir kalt ekstremister hvis de mener noe annet om Bibelen. Merkelig nok har jeg aldri møtt én muslim som mener koranen er skrevet av mennesker.

Det er ikke betydningsløst hvilken tolkning verdens og Norges muslimer velger. Alle verdens muslimske terrororganisasjoner og alle kjente islamske stater følger i dag Medina-skolen, med den shari’a som følger, bare med varierende grad av forpliktelse.

Dette betyr ikke at alle som driver med halshugging, nedgradering av kvinner og alt som følger av Medina-skolen er vantro eller u-islamske. Hadia Tajik har avvist at det kan eksistere noe sånt som ’islam-light’, slik norske journalister har beskrevet hennes tro, med andre ’sekulære muslimer’. Det sier hun fordi hun tror det bare finnes én islamsk tro som må være definisjonen på godhet. Det er urovekkende at selv ikke Tajik evner å se at islam også tolkes. Hun aksepterer ikke at islam er noe annet enn perfekt, gudegitt tro og viten. Denne innstillingen kommer direkte fra islamsk lære, hvori tawhid, enhet, er et meget sentralt begrep. Sann islam må innebære tawhid, og derfor er alle motstridende tolkninger blasfemi. Denne intolerante holdningen er det i dag som river Midt-Østen i fillebiter.

Jeg vet sannelig ikke om noen av disse idéene som beskrevet her, noen gang vil slå an blant muslimer. Det har det i alle fall ikke gjort på 1400 år—bare unntaksvis, med korte livsforløp (se: muslimer av al Andalusia som leste vestlig filosofi, for eksempel Averroës).

Men det vil ikke si at det er umulig.

Årsaken til at Medina-skolen vant historien så ettertrykkelig ligger åpenbart ikke i koranen, som i aller høyeste grad gir grunnlag for tolkning med sine gjensidige motstridigheter. Nøkkelordet er erobringene. Etter Muhammeds død ble ikke koranen spredt, som Guds frelsende ord, for alle vinder. Koranen er noe vi først ser nærmere 120 år etter Muhammeds plutselige død i 632. Erobringene ble familiebusiness da Muhammeds onkel først tok over som krigsherre, for så den adopterte sønnen. De brydde seg ene og alene erobring og ekspansjon, det vil si imperialisme. Det var først da den fjerde lederen av den islamske bevegelsen, ibn Talib kom til makten at det ble bestemt at man skulle åpne et sted for gudstilbedelse, senere kalt moské. Men likevel tok det over hundre år før de som blir kalt muslimer begynte å bry seg med noe kalt koranen. Mange konkluderer da med at de siste Medina-åpenbaringene sannsynligvis ble endret flere ganger for å passe den ideologi man skulle sende gjennom sitt folk for å legitimere egen rettskafne imperialisme. Forestill deg scenarioet hvor dronningen av England på 1800-tallet bestemmer seg for å gjøre landets imperialisme til del av en ny statsreligion.

Koranen har heller ikke vært én fast tekstsamling. Ibn Ishaq, vår fremste kilde til islams opprinnelse begynte sin samling av alle fortellingene og skriveriene om Muhammeds åpenbaringer og hans liv og fant hundretusener fortellinger, nærmere bestemt 500,000. Et utvalg av disse kjenner vi i dag som ”koranen”, og resten som hadith, apokryfe tekster.

Dette betyr ikke at hele koranen må være falsk og at Muhammed ikke har levd, men det forklarer hvorfor volden fikk så stor plass ettersom kalifene trengte religiøs oppbakning for sin imperialisme. Derfor fokuserte de ene og alene på det Muhammed gjorde som krigsherre, for det var det som passet. Denne forrangen har levd videre opp til den dag i dag, noe som ikke er så rart med tanke på at kalifatenes rekke går fra Muhammed til det Ottomanske riket oppløsning i 1919. De arabiske imperiene ble bygd på Medina-skolen og har derfor, naturligvis vært den overlegent sterkeste tolkningen av islam til alle tider. Noen har forsøkt seg på egen tolkning og levde ikke stort lenge av nettopp den grunn, da de ble erklært vantro etter islams tawhid-doktrine, og dermed skyldig i å forlate islam, hvilket krever dødsstraff.

Ved slutten av en tekst som denne – som befinner seg så langt fra dagens tankebaner man kan komme – er det lureste å referere til noen andre: Etienne de la Boétie skrev i ung alder Den frivillige treldom, en tekst om hvordan frykten for tyranniet spiser sjelen og motet. Ufriheten er en ubeskrivelig paralyserende tilstand. Mitt håp er at muslimer vil smake av frihetens forfriskende fontene og dets livgivende kraft. Derfra kan man vandre med en egen og ny tolkning av koranen, med Guds sanne ord som koranen anerkjenner som Jesus.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s