Putin-tale om miljø

Den norske politiske elite med Jonas Ghar Støre og Cristin Clemet m.f. bedriver i klimadebatten, det jeg vil betegne som «putin-tale», for alle de som vet, men vil at de skal lyve. Jeg har ingen tro på at det er noen som seriøst mener at det er hundre prosent forsvarlig av Norge å fortsette å drille opp milliarder av liter med olje. Det er ingen konspirasjonsteori å si at årsaken til at majoriteten av den fiiine politiske elite støtter en slik tankegang, er at det vanvittige synspunktet er selve premisset for opprettholdelsen av prosjektet «Det nye Norge», med dets mangfold (av problemer). Folket har selv sin interesse i å opprettholde et generøst NAV.

Hver gang det kommer for en dag, at dette innvandringsprosjektet folket aldri ble spurt om de ville ha, kommer til å koste det norske folk av de penger som skulle tilgått deres helse og utdannelse, kan NRK ringe én representant fra Statoil og Ghar Støre eller Clemet som kan late som om de er uenige men begge er fullstendig enig i å kjøre norsk petroleum på bånn gass. Bare som en ydmykelse av alle lytternes intelligens legger de begge smekt til «Nei, men asså, vi skal jo gjøre det på en ansvarlig måte.» Problem løst.

En kan bli dypt fortvilet over å høre på Dagsnytt atten når miljø skal diskuteres. Personene som blir invitert på slike debatter viser seg utelukkende å være folk med kun positive fortellinger – så lenge det handler om Norge og ikke Amerika. Det stiller da gjerne opp et eller annet alibi for det å ha invitert en AP-politiker og en fra petroleumsindustrien. Men i norsk anstendig debatt våger heller ikke motparten/alibiet til Ghar Støre og oljefondets kadre å komme med annet snakk enn «redusering, og ansvarliggjøring». Med disse uklare og udefinerbare kravene kommer AP-politkerne og oljefondets menn i dresser med sine sedvanlige forsikringer om at de er helt enige. Så mye bedre. Det er altså blitt en sirkel. Vi nordmenn greier med slike sovjetiske debatter å få miljø til å handle om enten fem millioner av verdens syv milliarder kjører el-bil eller ei.

Hvorfor er det ingen som sier det opplagte? Vi kan ikke gjøre olje miljøvennlig. Uansett om vi driller den opp sånn, eller sånn—her, eller der. Hvorfor er det ingen som forstår i miljø-spørsmålet det vi forstår i ruspolitikken?; at det er selgeren og dyrkeren som må tas, ikke forbrukerne.

Hvorfor er det da ingen som kan konkludere med det opplagte?; at vi ikke ble født med rett til å være verdens rikeste land for ingenting. Er vi så redde for å få det vi fortjener, som alle andre land uten olje gjør? Frykten for å se seg selv i speilet er stor. Og frykten spiser sjelen, samvittigheten, med hud og hår.

Når vi innser at velferdsstaten er et regnestykke som må gå opp, så ser vi kanskje en dag også at somaliere, vi vet har en arbeidsdeltakelse på 29%, ikke kan komme i vedig store tall – enda mindre være den en av de største minoritetene i Norge – medmindre Ghar Støre og Stoltenberg finner det for godt å betale fra egen lomme, selvfølgelig.

For her ender vi unektelig; ved innvandringsspørsmålet. Et Norge uten olje-inntektene ville ikke kunne ta imot mer enn et lavt tusentall flyktninger i året—1-5,000, mot dagens 15,000. Men også det er mye penger. Pengene som går med på å bosette og integrere 5000, 1/3 av dagens nivå av ikke-vestlige flyktninger, er fortsatt i milliard-klassen (bosettningsbidragene fra staten lyder allerede 100,000). Hvor skal disse pengene komme fra? Vil du gi fra deg barnehageplassen og sykehjemsplassen din for å betale for én ikke-vestlig innvandrer? (dog, det hadde heller ikke vært nok). Det tror jeg ikke Ghar Støre eller Stoltenberg ville gjort. Derfor må de holde fineren på olje-knappen og håpe at NRK fortsetter med sine sovjetiske «debatter», for skuespillets skyld.

Når Raymond Johansen eller Ghar Støre sier vi skal pumpe olje på en ansvarlig måte for å redde Norge og miljøet på én gang vet de selv at de lyver, og lytterne vet de lyver. Lederne selv er mest motivert av sitt eget multi-kulti-prosjekt og håper folket fortsatt ønsker dem til å lyve for å fortsette å kunne sløve i konsekvensfri livsførsel med oljen til garantist. De vet de lyver, vi vet at de lyver – det er en kontrakt hverken av partene bryter.

Grunnen til at alle spørsmålene og tankene i denne teksten er så lite uttalt er selvfølgelig at vi har vært fornøyde med en samfunnskontrakt, hvormed politikere ‘tvinges’ til å lyve og folket bejaer fornøyd og skyldig ehver løgn som behøves.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s