«11 punkter som forklarer [hvordan Aftenposten ønsker å se] Irak-krisen.»

På side 10 den 21. juni skriver Kari Vogt (professor emerita ved UiO), Knut Vikør (professor ved UiB) og Henrik Thune (seniorforsker ved NUPI, gjesteforsker ved University ogf California) under overskriften 11 punkter som forklarer Irak-krisne. I tittelen har jeg gjengitt tittelen slik den burde stått.

Allerede i første punkt kan jeg sitere forfatterne på at

«Det er egentlig ikke religionen i seg selv som er viktig, men hva den er blitt brukt til.»

For, religion er som kjent bare det man selv gjør det til, eller hva? Dette avslører på det mest nakne den relativismen som grenser til nihilisme som norske akademikere svømmer rundt i. Som om religion er noe man skaper ex nihilo.

Og vi kan dessverre ikke konkludere med at dette var en enkeltstående, dårlig formulert setning–for videre heter det at

«[…] i dag dreier det seg [forskjellene mellom sjia- og sunni-muslimer] i praksis bare om småting: Hvordan man ber[,] og hvilke dager og steder som er hellige[,] blant annet.»

Disse ekspertene mener altså å vite at det rent praktisk bare er ‘småting’ som skiller sjia- og sunni-muslimer fra hverandre, til tross for at det er gjennom deres praktiserende tro at de kommer til å tro at det er rettferdig og pålagt dem å drepe andre vantro muslimer. Ellers, så må jo disse ekspertene mene at det ikke foreligger religiøse motiv overhodet, men helt andre motiver bak konfliktene i Midt-Østen, bare at ingen andre enn dem selv har fått øye på dem.

De utrolige påstandene bare fortsetter og fortsetter:

«(3) Så de kan altså kalle seg muslimer på begge sider. Hvorfor kriger de da mot hverandre?

Gjennom historien har de i all hovedsak levd fredlig side om side. Den tilspissede situasjonen vi ser i Irak er egentlig ganske ny. Under Saddam Husseins tid (1979-2003) ble sjiamuslimer undertrykt og forfulgt. etter den USA-ledede invasjonen i 2003 har både sunnimuslimske ISIL og den sjiamuslimske statsministeren Nouri al-Maliki skjerpet de religiøse skillelinjene og vekket til live sekteriske motsetninger som tidligere var relativt ubetydelige.»

Hvor disse ekspertene har fått det fra at sjia- og sunni-muslimer har levd fredlig side om side er et mysterium jeg gjerne skulle visst svaret på. Sjia- og sunni-muslimene begynte å drepe hverandre øyeblikket etter Muhammed døde, og har siden dét fulgt i sine grunnleggeres fotspor. Den amerikanske Midt-Østen-eksperten Vali Nasr skriver i sin bok The Shia Revival om hvordan det normal praksis i grenseområdene mellom sjia- og sunni-muslimer mellom Iran og Irak at mødre kaller sine barn opp etter selvmorsbombere–disse utgjorde ifølge Nasr flere steder alle de topp ti mest brukte navn. I dag er det attpåtil slik at sjiamuslimske islam, slik det blir praktisert i områdene av gamle Persia, overhodet ikke likner på den mer bokstavtro sunniversjonen av islam. Sjiamuslimene har et progressivt syn på historien hvor de fortsatt venter på den gjenkomsten av den tolvte imam etter okkultasjonen, mens Sunni-muslimene ikke har én eneste slik hellig kobling til den dennesidige verden og ser kun helligdom i imitasjon av Medina-modellen slik Muhammed opprettet den etter sin flukt fra Mekka.

Aftenpostens utvalg av eksperter finner det da ikke verdt å nevne at den delen sunnimuslimer vektlegger i Koranen som er tilkommet under Muhammeds opphold i Medina er den mest ekstreme, og er opphavet til alle de sitatene vi kjenner som «drep de vantro hundene» osv. Sjiamuslimer derimot har det oftere med å vektlegge delen av Koranen som ble åpenbart for Muhammed i Mekka, hvor han var prisgitt autoritetenes toleranse og derfor leverte en ganske myk versjon av islam som blant annet erkjenner religionsfrihet. Sjiaislam har da også en mye større frihet hva angår praksis, og har derfor en mye mer praktisk religion som kan være en mangfoldig affære i omstendelige ritualer, som deres spesielle prosesjoner o.l.

Jeg skal ta for meg i neste blogginnlegg hvilke mennesker det er Aftenposten finner det verdt å tildele sine mest saklig og ‘oppklarende’ sider, men det er likevel utrolig at det ikke har vært en redaktør som har stoppet noen av disse utrolige påstandene, som går under faktabokser. Jeg kan kort nevne at Kari Vogt blant annet har skrevet om islam sammen med tildligere styremedlem av Islamsk Råd, og har ikke problemer med innføring av Shari’a i Norge eller Danmark. For, det skal egentlig veldig lite til for å rive disse latterlige og tankeløse påstandene fra hverandre. Plukk opp en hvilken som helst saklig bok om historien til Midt-Østen og du vil finne at der, siden 632, helt opp til 2014 har vært én eneste lang tredveårskrig, kun avbrutt som årsak av krigstretthet i korte perioder.

Jeg vil gjerne komme tilbake til dette når jeg mest sannsynlig kommer med et essay her på bloggen etter å ha lest ferdig Araberne – En historiei av Eugene Rogan.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s