Den store tankeløsheten og det manglende alvoret

Bernt Hagtvet skriver i en antologi redigert ved ham selv og Øistein Sørensen, Venstreekstremisme – Idéer og bevegelser under tittelen på hans kapittel Den store tankeløsheten og det manglende alvoret. Her skriver Hagtvet oppsummerende om den såkalte «Hagtvet-debatten», som i utgangspunktet startet med det tyske magasinet Sterns publisering av bilder av Tysklands daværende utenriksminister Joschka Fischer som i sine dager som militant ventreradikaler slår en politimann som allerede ligger på bakken. Denne tittelen er meget treffende, for det har vært svært få som har tatt i saken med det alvoret det fortjener. AKP hadde drapslister for hvem de skulle ta når den væpnede revolusjon skulle begynne, og Hans Rustad har skrevet på Document.no at hans selv kjenner personer fra tiden som radikaler, som stjal og gravde ned mengder med dynamitt. Hvor mye fantasi trenger man da egentlig for å forestille seg hva Norge unngikk, muligens bare ved tilfeldigheter som at de aldri fikk provokasjonen de ventet på. At dette utløste en stor debatt er det ingen tvil om, men hvor alvorlig har man egentlig tatt dette? Det tyder på at støtte til væpna revolusjon – som nødvendigvis er massemord på ‘borgerlige motstandskrefter’ – ikke er til hinder for å bli sjef for nasjonalbiblioteket, ettersom Aslak Sira Myhre nylig fikk den posisjonene – etter lang tid som fører av huset for Oslos Røde borgerskap, Litteraturhuset.

Et meget så liknende manglende alvor ser ut til å gjelde de samme personer, på et annet tema: Når Dagbladet, 18de juni, kommenterte UDs valg om å ta hensyn til intergreringsutsikter ved innvilgning av asylsøknad, presterer Dagbladets leder, sitatet ‘Integreringshensyn skader de svakeste.’ En slik setning er en prestasjon i ignoranse og oppurtunisme, når det bør være rimelig å anta at de fleste, i dag, har fått med seg den drastiske økningen av belastning på NAV-kontorene på Østkanten. Faktum er selvfølgelig at det er innvandringen selv som er til skade for de svakeste. Denne evnen til å abstrahere virkeligheten er forbløffende, nærmest slående. Dagbladets leder setter kommunens manglende kapasitet til å kunne ta imot innvandrere i hermetegn, som om kommunene bare later som. Det er selvfølgelig en manglende respekt for at kommunene både skal ha selvråderett, og at de faktisk gjør jobben sin så langt som de kan og er pålagt, men verst av alt kanskje er hvilken evne en riksdekkende avis utviser i å fnyse, til de grader av virkeligheten.
Dagbladet leker seg rundt i godhetsrytteri. Selvfølgelig har ikke denne sammenlikningen av ‘hvem har det verst’ noe for seg i en asylpolitikk hvor vi ikke engang har kapasistet til å ta imot én promille av verdens trengende.

Dagbladet skriver om bombeofre som har fått avslag på sine asylskøknader. Er Dagbladet klar over hvor mange bombeofre i Syria som kunne reddes hvis bare midlene til én eneste asylsøker i Norge ble brukt til legehjelp i Syria?

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s