Midt-Østen

Internettet er en gullgruve om en greier å trekke sammen de riktige punktene til noe sammenhengende. Her er min første bloggpost om utenriks:

I økende grad blir Midt-Østens politikk norsk politikk. Senest har det vært stor medial oppmerksomhet rettet mot et par somaliske søstre på eventyr-jihad i Syria.

På dagen da Ariel Sharon gikk bort hadde Al Jazeera en reportasje om historien om hvordan Assad-dynastiet kom til makten. Det er helt ufattelig for europeiske øyne å se og høre om hvordan så mye av tilværelsen kan handle om vold og makt. Tilværelsen er en cocktail av egosentrisk millennialisme på vegne av sin egen sekt samtidig som det er blandet med en alltid nærværende følelse av å være truet av andres eksistens. Det vil si; et miljø der hvor psykopater som Bashar al Assad trives. Paranoia er kulturen. Selv sin egen bror sendte Assad i eksil av rene mistanker.

Denne paranoian gjelder også islamistene. 3. januar startet den første organiserte veltingen av ISIS (Qaeda i Syria og Irak). Bak dette var andre mer ‘moderate’ islamister.  Alle de gruppene som har vært intimt forbundet og assosiert med Qaeda, ISIS, i Syria har nå snudd munnløpet og gått til organisert angrep på ISIS i alle Syrias provinser (brigadene og organisasjonene er Ahrar al Sham, Ahfad al Rasoul, Islamsk Front, med fler). Hassan Hassan skriver på Foreign Policy som om dette skulle være med motivet av å ville den sivile syrern noe bedre, men det er tvilsomt. Det er nok mer sannsynlig at dette er et resultat av at alle organisasjonene var enig om at ISIS var i ferd med å danne et for stort maktgrunnlag i Syria, og var alle sammen redde for å bli marginalisert.

Hassan Hassan skiver: «Just a few days before the recent fighting erupted, for example, the group had run nine checkpoints on the road from the Syrian town of Atmeh, on the border with Turkey, to the city of Maarat al-Nouman, over 120 miles away. Last November, by comparison, it only possessed two checkpoints.»

Ellers har Qaedas metoder i Syria vært så grusomme at selv Jabhat al Nusra var med på å snu i ISIS’ disfavør til tross for at Nusra nærmest har vært Qaede i alt annet enn navnet.

Hassan fortsetter: «This recent spate of fighting is a serious blow to ISIS. A major part of its strength was the cult of fear it had established: Despite its insignificant numbers in some areas, larger rebel groups were reluctant to stand up against it due to its brutal tactics. The jihadi group «mistakenly» chopped the head off of one of Ahrar al-Sham’s leaders and displayed it to the public, and it drove a car bomb into the headquarters of a rival rebel group, the Ahfad al-Rasoul brigade, in the city of Raqqa. These incidents displayed a savagery that had no limits — few could bear the cost of refusing ISIS’s demands.»

Jeg har lest Tom Hollands beretning, «In the Shadow of the Sword» som blant annet handler om hvordan Sarasenerne – det nomadefolket som begynte det som over hundre år senere plutselig ble kalt en muslimsk erobring – var i sin krigføring. Ingen hadde sette liknende barbari noensinne. På 630-tallet ble selv romerne forferdet over hvilket barbari og ondskap som kunne bo i en hel flokk av mennesker. Fiendens hode på påle som seiersgest var normalen. Det er «shock and awe»-teknikk. Er grusomheten konsekvent og nådeløs nok skal det veldig få mennesker til for å ta kontroll over store lovløse områder.

Forholdet til Qaeda er i Midt-Østen for alle et dobbelt forhold. På den ene siden vil alle de islamistiske brigadene og organisasjonene ha islamsk styre, men bare ikke islamsk som Qaeda vil. I går, 15. januar kunne CNN fortelle at ISIS gar gått til organisert angrep på de andre rebellene. «Rebel-on-Rebel fighting» var overskriften. I Irak var det samme saken. Loakalbefolkningen ville heller ta imot Qaeda enn å la Amerikanerne styre, men de kom til å angre bittert på denne pakten med djevelen. Micheal Totten skriver:

«They shot people for smoking. They tortured people to death. They threatened to execute vegetable vendors who displayed cucumbers and tomatoes next to each other. (The vegetables are supposedly different genders.) But that was back when the stores were still open. Just a few months before I showed up in Ramadi in 2007, Al Qaeda so thoroughly ravaged the city that the economy ceased to exist. It was at zero. Nothing worked, nothing was open. Electrical wires ran cold. Water didn’t come out of the sink. Garbage collection was a thing of the past. Life itself was nearly a thing of the past. Al Qaeda did not even try to govern the places they seized. They were just psychopaths running amok during a local apocalypse.»

Vi har sett samme tendens i Syria. Document skrev for noen måneder siden om gutten som ble halshugget av Qaeda, da en rebell overhørte at han sa til kunden at han ikke kunne få en kaffe uten å betale «selv hvis det var selveste Muhammed spurte».

Hvordan går det an å beskytte seg mot en slik ondskap og voldelighet? Det korte svaret er at det går ikke. I den arabiske verden finnes det ikke «bystanders». Flere grupper har i det Syriske kaos sett sitt snitt til å samle alle sekteriske krefter for en seperatisme, slik som de kristne maronittene i øst og kurderne i nord. En leder i det kurdiske partiet og organisasjonen PYD uttalte at islamistene ikke hadde noe å gjøre i det kurdiske nord fordi de ikke ønsker Sharia, så uttalte Jabhat al Nusra:

In our war, we do not discriminate against Arabs or Kurds, we fight everyone who helped this criminal regime, and we consider them a legitimate target for us, and for all the rebel battalions,” the statement said. It added that the Kurdish militia had “crossed the line” when it captured Ras al-Ayn last week, pushing out fighters with the jihadist group Jabhat al-Nusra. http://www.washingtonpost.com/world/middle_east/syrian-kurds-struggle-for-autonomy-threatens-rebel-effort-to-oust-assad/2013/07/26/a34ecac4-f491-11e2-81fa-8e83b3864c36_story_1.html@«

Her kommer «enten er du med oss eller mot oss»-tankegangen till syne blant jiahdistene av Syria. Kurderne vil ikke ha noe å gjøre med en borgerkrig og vil på tross av det Assad har gjort mot kurderne gjerne glemme fortiden, for å komme seg videre. Hvis det er én ting det ikke er nok av i Midt-Østen så er det glemt nag. Men dette kan ikke de syriske jihadistene forstå. De mener det er kolonialisme at kurderne vil drive ut Jabhat al Nusra fra Ras al Ayn som er en fullt ut jihadistisk og krigersk organisasjon som står bak flere terrorangrep. De kristne Maronittene i Syria har det på samme måte og vil gjerne bare gjemme seg inne i sine enklaver til bråket er over.

 

 

Denne teksten ble resultatet etter en del timers lesing om Midt-Østen. Var dette bra? Er det interessant?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s