Det nye hykleriet

På tross av at jeg nå beveger meg stadig lenger fra den protestantiske tro så vil jeg fortsatt si at jeg forstår Luthers handlinger og det tankegodset som kom av hans handlinger. På samme måte er det jeg kan forstå 68’ernes opprør mot det borgerske hykleriet.

Det er å gjøre 68’er-generasjonen urett å si at det kun var en massebeveglese for den rene utradering av tradisjon og høykultur. En slik framsilling krever å lese historien slik fanden leser Bibelen. I andre enden sitter vi med de koseliberale, som mer presist blir kalt «kulturradikalere» i Danmark. De angrer ingen verdens ting. Vel, det er hva de prøver å late som om i alle fall. Disse kan en gjerne høre begi seg ut med den rene skamros av sin gnereasjon og oppløsningen av samfunnet.

En slik type mennesker er det som ganske sikkert har lagt filmen «Upp till kamp».

upptillkamp

Denne filmen gir oss i stor grad en romantisk fremstilling av fødselen og ‘beggrunnelsen’ til de som ble 68’erne. Men det er en god del av ærlighet i denne filmen også. Selv når en begynner å pelle fra hverandre det en kan forstå er romantisering til det usannsynlige, så står det igjen en fortelling om hvordan det var mer enn sanseløs hunger for sex og ideologiske utskeielser som drev dem. Det er en personlig fortelling bak som en ikke må glemme.

For det gamle borgerskap var det de sosiale normer som var den hellige ku. I filmen hører vi foreldrene snakke om «comme il faut» som om de var av noe russisk aristokrasi (som da i en periode kun snakket fransk med hverandre) samtidig som de tar med sønnen sin på opera. Det hele samtidig som moren er utro og faren jobber sent i en sjefsstilling.

Dét er bare én av de forskjellige karakterene og scenene i filmen som så fortreffelig avbilder alle de forskjellige karikaturene av ‘den borgerske mannen’ som fantes og finnes. Filmen avbilder alt fra det rett ut reaksjonære til det som er fars (tradisjonelle og patriarkale) forventninger om at sønnen skal ta over bedriften og jobbe seg nedenfra og opp.

Selvfølgelig kommer en ikke unna at det ikke ville vært noen «babyboomere» uten et «babyboom», men dette, filmen, gir likevel en ubetalelig god framstillinga av det som var så manges beveggrunn og derfor det var så mange innenfor 68’er-bevegelsen som talte om ‘det borgerske hykleri’, ‘falske bevisstheter’ (Norman Mailer, Charles Reich osv.) osv.

Til hvilken grad kan vi si at 68’erne bare er det rene produkt av et borgesrsk hykleri?

Det blir i overkant å unnskylde barnas med fedres synder, med tanke på hvor langt det er gått.

Selv har de langt overgått sine foreldre.

Over skriver jeg at det gamle borgerskap sin hellige ku var de sosiale normer. Ingenting kunne eller skulle stå i vegen for hvordan en tok seg ut i øynene av de anstendige. I dag er dette noe byttet om. Sosiale normer er bygget ned så langt det kan gjøres i et nogenlunde sivilisert samfunn. Ingen umiddelbare reaksjoner kom da Byrkjeflot i Trondheim Rødt førte et utroskap med en han organisasjonelt var leder for – en mindreårig som tok livet av seg etter å ha inngått et seksuelt forhold til lederen. Byrkjeflot sier med egne ord at han viste «omsorg».

Uttalelsene i etterkant fra styret var ensbetydende med aksept. Det ble sagt at dette ikke hadde en verdens ting med politikk å gjøre og skulle behandles som sådan. 8/10 i styret stemte over ham, hvorvidt han fortsatt hadde tillit, og kom til at det ikke fantes noen problemer for at han skulle fortsette sitt sedvanlige arbeid.

Dette har da forandret seg da så mange som 20 medlemmer har gått i protest.

Hvordan denne saken har gått er ikke nøyaktig beskrivende for Norge i dag, men det som er beskrivende er at man forventer at det ikke skal være noen big-deal når ting først kommer ut. Vanligere er det blitt i dag at om man kan i det hele tatt sannsynliggjøre at det finnes en større eller mindre utbredelse av noe, så er man ikke noe mindre enn rent ærlig når man kan ‘innrømme’ sine skavanker. For handler det ikke bare om ærlighet? Handler det ikke bare om å være seg sjæl?

Heri ligger forskjellen. Før var det kanskje så at ting hadde vanskeligere for å komme ut fordi det fantes reelle konsekvenser ved å måtte vedkjenne sine synder. Unektelig bygde dette opp en fasade – en fasade deres barn kalte hykleri.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s