The Great Goodness

Det utspiller seg nye dramaer i stykket ”Det nye Norge” hver eneste dag, og dramatikken tar seg stadig opp. På avstand kan jo mangfoldet seg riktig ’spennende’ ut.

Sist søndag ble en ti-åring forsøkt ranet.

Det skulle de ikke gjort. To andre menn var vitne til ransforsøket og la de to utenlandske ranerne på 18 år og 24 år i bakken. Det gikk så hardt for seg at tenner lå strødd utover asfalten etter basketaket, og den yngste raneren ble kjørt med ambulanse til Ullevål sykehus.

–      Han fikk ganske store skader og måtte opereres. Det er OK at de hjalp gutten, men spark og slag mot folk som ligger på bakken er ikke greit, sier operasjonsleder Martin Todnem i Oslo politidistrikt til NTB.

Videre får vi vite at begge parter er utlendinger. Men selv om dette foregår mellom kulturer som ligger hundrevis, hvis ikke tusenvis, av mil unna Norge, så foregår det altså nå i våre egne gater.

Når jeg nå hører på NRK Alltid nyheter hvor det debatteres hvorvidt man burde bryte inn når andre er i fare og hva dette betyr for Norge, så tenker jeg på engelsk-læreren min. Hun er meget elskverdig, og barmhjertig som de få og er for fri innvandring. Selv har hun sagt at vi skulle hatt totalt åpne grenser om det var opp til henne.

Det er ingen tvil om at denne hendelsen hvor volden skinner så blatant gjennom fra begge sider viser hva slags samfunn vi har i vente, og ikke minst at ideologien som er spunnet om innvandring nå begynner å ta form i fysiske resultater.

Problemet med min engelsk-lærers ønske om å være god er dens bl.a. dets kataklysmiske effekt, og ikke minst hvor lite rom til tolkning det gir rom for.

Jeg kommer til å tenke på sitatet Czeslaw Milosz tildeler hele førstesiden i begynnelsen av boken ”The Captive Mind” – den kontroversielle beretningen om de ideologiske spenningene og utskeielsene i 1900-tallets Europa.

”When someone is honestly 55% right, that’s very good and there’s is no wrangling. And if someone is 60% right, it’s wonderful, it’s great luck, and let him thank God. But what’s to be said of 75% right? Wise people say this is suspicious. Well, and what about 100%  right? Whoever says he’s 100% right is a fanatic, a thug, and the worst kind of rascal.”

–       An old jew of Galicia

Når Milosz skriver, sitter han inne med noe av samme problematikken som min engelsk-lærer representerer. Milosz har selv vært med på og kjente menneskene som støttet opp om en ideologi bygd opp rundt tanken om godhet, hvilket viste seg å bli enden på det landet han hadde vokst opp i.

Å legge for mye godhet, som implisitt betyr sannhet, i sine egne visjoner og meninger er farlig. Den gamle jøden fra Galicia som er sitert over har forstått ubehagelighetene ved makten. Han har forstått at uansett hva en velger så vil det gjøre vondt for noen. Når en begynner å tale om at vi ikke kan ignorere de i verden som har vært mindre heldige, så legger man så mye følelser og sosial patos i argumentet at det blir umulig å strides. Hva skal man si da? ”Nei, vi har ingen plikt til å hjelpe de mindre heldige i verden.”

En så stor sak gjør ran av en ti-åring til småtterier som må tolereres i godhetens navn.

 

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3702063.ece

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s