De små drypp

Hver gang et terrorangrep trenger gjennom det norske nyhetsbildet må det bedyres fra norske journalister at dette på ingen måte er representativt for hva islam betyr – også kjent som fredens religion. Kanskje har dette solgt inn hos nordmenn flest – for det er ikke bare galt heller – men jeg vil hevde at det ikke vil være islamistiske terrorangrep som vil stå for fremmedgjøringen av Vestens muslimer. Når det kommer til fremmedgjøring av muslimer – eller de av annen farge for den saks skyld – så er den lokale kassadama en større trussel for multikulturalismen enn testosteronsprengte menn med Allah i panna og AK-47 i henda på Dagsrevyen.

Det kommer med små drypp. Det er gutten bak kassa i Narvesen som lurer på hva du egentlig skal ha når du spør etter Klassekampen, bruker ti minutter til et kvarter på å finne ut hvor mange soner det er til Drammen og stirrer i et oppslag og håper at det ikke kommer alt for tydelig fram at han/hun egentlig er analfabet. Det er en hverdagslig multikulturell tragikomedie når en skal bruke fem til ti minutter på å forklare en ansatt på Kiwi hva en «bolle» er mens en prøver å pantomime en rund gjenstand man spiser.

Jeg tror dette vil ha store utslag for hvordan mennesker vil navigere i samfunnet, fremover i tid. Allerede i dag ser vi at samfunet blir mer og mer adskilt etter sosiale skillelinjer, som at en må slutte å reise kollektivt for å kunne opprettholde tanken om en vel-integrert ungdom av annen-generasjonsinnvandrere. En trenger ikke mye flaks for å observere ti minutters skrike-sessions fra hissige og obese hijab-kvinner som skal mene seg fram til at deres billett egentlig er gyldig – de får sin vilje i ni av ti tilfeller.

De mer ekstreme eksempler kommer fram når f.eks. en nederlandsk linjedommer blir banket opp til døde etter en kamp, av Nederlands «nye landsmenn». Men disse hendelsene er fortsatt for perifere og ekstreme til at nordmenn evner å sette dem i noe relevant perspektiv, men med innvandring og globalisering rykker verden stadig nærmere. Denne helgen var det 16 voldelige personran i Oslo. Tenker en på hvor mange pårørende det er til hver sak så er det ikke vanskelig å tenke seg at med en slike antall er det ikke rart at APs målinger går nedad.

Men selv medlemmer av øvre middleklasse må seg nødt til å besøke Narvesen for å fornye månedsbilletten, og kanskje er de endatil innom en dagligvarebutikk en gang, om de ikke har en aupair til å foreta slike trivialiteter. Med åtte års rød-grønt styre har nok den mer velstående og intellektuelle venstresiden fått for vane at makten og pengene suges fra samme pupp (billedlig med staten som matmor), men jeg har troen på at med gjentatte opplevelser som beskrevet ovenfor fra personlige erfaringer så vil en finne at virkeligheten er noen hakk mindre manipulerbar og føyelig for egne ønsker og ideologiske preferanser, enn en har fått for vane å tro.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s