Revitalisering eller splittelse?

Ovenfor innvandring og islam ser jeg at Vesten har to muligheter hva angår reaksjoner. Den ene muligheten kan være en revitalisering av kulturen innenfra, hvilket innebærer en folkelig reisning av kulturmonumenter vi i fellesskap kan enes om at har en verdi i våre og hverandres liv. Jeg ser visse tendenser til at nordmenn igjen oppdager at det finnes gull i fortiden. I en viss begrenset og infantil grad er det dette tilbakevendte blikket med romantikk i øyekroken som kom til overfalten da «Fleksnes» døde og var på alles lepper. Men jeg vil da ikke kalle dette for en revitalisering av vår kultur.

bilde

Skulle man komme til å nærme seg Oslo S vil man trolig få se denne heselige «kunsten» som har for vane å henge på Oslo S. Denne typen ting er det vi i Norge presenterer for det offentlig rom; kunst som kanskje én håndfull av mennesker i det norske riket forstår seg på. Når fellesskap gjennom kunst er slik en fremmed tanke i Norge så gjør det det utrolig vanskelig for mennesker i dette landet å, i det hele tatt, tenke på noen andre premisser. Kunst og kultur er blitt en affære for en overklasse med esoterisk viten om kultur og kunst. Dette er en dirkete konsekvens av sekstiåttersk tankegang, men er ikke mitt anliggende for å diskutere her.

Selv er jeg ingen kunstviter, men etter å ha lest Roger Scuton som kan anbefales enhver analfabet i kunst, så forstår og merker jeg hvor mye jeg egentlig bryr meg og blir påvirket av rommet rundt meg. Kanskje er det vanskelig å forstå for bymennesker, blasert som de er av asfaltjungelen, men harmonien i miljø reflekteres ofte i sjelen. Bare forsøk å kjenne på følelsene dine og hvordan du blir påvirket av å være på Oslo S kontra operaen.

Denne mangelen på kunnskap om følelsen av fellesskap på tvers av klasser og etnisiteter er det som gjør at jeg ser det som mer sannsynlig at den norske kultur – rettere sagt, det som er igjen av den – vil heller gjennomgå splittelse i møte med, det som utvikler seg til å bli, fiendebildet; islam.

En ting jeg prøver å syneliggjøre ved å eksemplifisere min tese ved et bilde fra hverdagen er at det egentlig er ruvende likegyldig hvordan ting står til på NRK, det er på bakken det skjer. Om kanskje ting står greit bra til på TV, med fortsatt en mye homogen etnisk norsk gruppe mennesker på TV’en, så er det fortsatt på gata hvor vi virkelig kommer i møte med virkeligheten. Spørsmålet er om når mennesker vil reagere på at NRKs etnisk norske redaksjon får Norge til å se ut som et harmonisk og homogent samfunn når de debatterer pappaperm samtidig som en ser ute på gaten hvor muslimene er tydelig organiserte mens nordmennene, som personer og i kultur, forvitrer av anemi og splittelse.

Advertisements

2 thoughts on “Revitalisering eller splittelse?

  1. Slutt å bare skriv om det. Selv om du ser og forstår noe, er du ikke bedre som person før du og andre faktisk får det til. Du snakker om nordmenn som uten evne til å handle. Vel det gjelder deg selv også. Du bare skriver ord. Politikere bare prater. Politiet er bare ansatte.
    Det vi mennesker trenger er mennesker som gjør noe, ikke bare skriver og klager, men gjør en innsats for det bedre. Uavhengig av sine personlige meninger/holdninger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s