Om å være mer enn et dyr

Et lite notat om diverse:

Jeg kan godt forstå om det er noen lesere her på bloggen som har undret seg litt over navnet på bloggen opp mot innholdet jeg legger for dagen her. Kanskje er den umiddelbare forstillingen som slår en når en tenker på navnet «Norskhverdag», som en blogg, at det er en type bildeblogg med innblikk i hvordan det norske hverdagslivet foregår. Jeg stiller altså ikke, som en ser, med noen umiddelbar forbindelse til «den norske hverdagen» per se, men likevel mener jeg «Norskhverdag» er et passende navn for denne bloggen, med det innholdet jeg prøver å fylle den med. Koblingen er ikke direkte, men indirekte. Når jeg skriver om «les soixantehuitardes» (68’erne) så har ikke det noen direkte tilknytning til nettopp hva du møter fysisk på trikkestoppet i hverdagen, men har samtidig alt å si for hva som hender, hverdagen på trikkestoppet. En gjenganger av et poeng i mine tekster har vært at hverdagen/samtiden ikke er løsrevet fra historien, så muligens er ikke fokuset i teksten selve hverdagen, men mitt håp er at det heller skal være opp til leseren å gjøre denne koblingen.

Det er ikke så mye interessen for å forstå fortiden som driver meg til å skrive og lese om fortiden, som det er interessen for å forstå samtiden.

Teksten:

Om å være mer enn et dyr

Det snakkes en del om ungdom med mangel på identitet i forskjellige sammenhenger, som f.eks. om unge Syria-farere og om gutter som oppsøker ‘gangster’-miljøer. De har alle tilfelles at det er et storsamfunn som har feilet i å skape en relasjon individet og storsamfunnet imellom, og uten relasjon skylder individet storsamfunnet heller ingen lojalitet som er basis for dets identitet.

Hva skal vi med en identitet og hvorfor skulle det i det hele tatt være så pokkers nødvendig? Jeg mener det handler om metafysikk. Om du har/tar en identitet hos en gruppe, som kan være alt fra religiøs til etnisk, så får du samtidig i pakken til medlemskapet forskjellige ting, som varierer med hva slags gruppe det er snakk om. Om det f.eks. er snakk om en etnisk gruppe med en bestemt kultur så får du med deg forskjellige interesser, hvilke det er en (som oftest uskreven) enighet om at denne gruppen innehar. Det kan være negative interesser som f.eks. fiendebilder, altså at du indirekte igjennom din gruppe er i krig med en annen, og så kan det være positive interesser som å ivareta kulturelle tradisjoner i språket, kirken (de ortodokse har etniske kirker) og andre saker. Ett veldig godt eksempel på dette kan være musikere som velger å interesserer seg i det kollektive via å ta del i folkemusikken. Individet kan fritt utfolde seg i å utvikle folkemusikken som en selv vil mens en samtidig er direkte og indirekte med på det kollektive som ofte i en slik setting er publikum. Et slikt medlemskap med tilhørende interesser gir deg en type buffé av interesser som du har mulighet til å gjøre personlige. Slik skaper individet seg selv igjennom det kollektive uten at noen av partene behøver å vike for den andre.

Dette er langt fra en romantisering av det kollektive men et forsvar for hvorfor mennesket ikke kan eksistere alene. Alt det vi bygger rundt oss av fellesskap og tradisjoner er en del av hvordan vi skaper en ramme på livene våres, det vil si metafysikken.

Som mange andre sunne forhold baserer individ-kollektiv forholdet seg på «første blant like»-prinsippet; individet er underordnet det kollektive men dets verd kan aldri overprøves eller overkjøres av det kollektive og dets interesser. Derfor kan du si at frihet er her essensielt og nærmest oksygenet for et sunt forhold individ og kollektiv imellom.

At det kollektive skaper en ramme og en metafysikk rundt mennesket er vel og bra men det skal som sagt være en frihet i forholdet. Mussolinis fascisme anerkjente kollektivets rolle som en meningsfyllende del av mennesket, hvilket det helt klart er, men glemte dynamikken og overkjørte individets verd på alle mulige måter. Dette er fascisme i sin rette betydning; alt skal eksistere innenfor én gitt ramme. Så er det noen senere som har kommet med en konklusjon i helt motsatt ende. Det er de som har demonstrert under parolen til den rousseauanske ‘frigjøringen’ av mennesket og mener mennesket skal stå uberørt fra det kollektivets indoktrinering av tradisjoner og kultur.

Den delen av bevegelsen fra 60-tallet som i dag har tatt formen av post-modernisme står for det som i filosofien heter solipsisme. For en solipsist er det faktum at en selv eksisterer raison d’être 
nok i en lang marsj. Kanskje høres dette bare så galt ut at det umulig kan være noen som tror det, og enda mindre kan det ha en betydelig posisjon i samtiden, men tvert om. Denne tankegangen er f.eks. en gjenganger blant de som støtter byggingen av Høyblokka – utilitarisme på sitt verste. Hvis en selv er det eneste og mest meningsfulle parameter i denne verden (som solipsismen tilsier) så kan det da umulig være noe poeng i å skape et bygg på noen annen måte enn hva som tjener meg best og mest i nuet, eller hva?

Solipsismen grep om samtiden strekker seg langt utover arkitekturens grenser. Den samme solipsismen er det som harmoniserer med avnasjonaliseringen av Europa, Norge med. Europas ledere ser seg fullt berettiget til å tulle og leke med eget folks fellesskapsfølelser og identitet så hvorfor gidde å spørre om å avskaffe nasjonen? Når ikke lenger mennesket blir sett på som noe mer enn akkurat det individet som er rent fysisk fore med de materialistiske goder som medkommer så vil man lett kunne gjøre på samme måte som de ovennevnte lederne av Europa. Slik er det også i kommunismen. Mennesket blir instrumentalisert – noe du kan leke med. Foreløbig stemmer det at de materialistiske tilstandene i Europa er så gode at vi ikke har vært like avhengige av de sosiale fellesskapene som før og har kanskje ikke merket like mye til at fellesskapene sakte glir bort under oss – grunnet forskjellige trender i tiden som innvandring, hvilket betyr inflasjon i statsborgerskap; du vet ikke lenger hvem du har å gjøre med, og attpåtil at den nasjonale religionen bygges ned med sterk pågang fra de øvrige politiske sjikt.

Det er egentlig utrolig hvor dynamisk samfunnet er når en først tenker over det, altså hvordan en kan koble trender innenfor arkitektur til hvorfor utlendinger ikke finner identitet hos det nasjonale i ‘vertslandet’ (selv om det strengt tatt ikke lenger er vertsland for andre generasjon) og til hvorfor så mange av ungdommen sliter med meningsløshet (det vanligste svaret jeg får når jeg spør noen ut om hvorfor de naver i stedet for noe annet i livet, er et retorisk spørsmål som lyder omtrentlig slik «Hva annet skulle jeg lissom funnet på?», som kan oversettes til «Hva annet meningsfylt finnes det her i verden jeg kan finne på?»).

Solipsismen er metafysikkens antonym og frarøver derfor individet enhver rett på identitet i det øyeblikket behovet for det metafysiske blir erklært ikke-eksisterende. Dette høres muligens en smule dramatisk ut men jeg vil forsøke å gjøre det mindre freudiansk og mer verdslig ved noen analogier. Et resultat av tanken på at mennesket kan stå helt for seg selv er hvordan kristendommen kastes ut døra på huet og ræva uten noen høflighetsfraser fra øvrighetene. Glem alt om at mennesket må kunne kjenne andre på seg selv, og derfor stiller bedre til å forstå en muslim om en selv kjenner én tro godt fra før av, i stedet for femten forskjellige helt overfladisk. Mine besteforeldre kan fortelle at alle vennene deres gikk på søndagsskole sammen. Disse hadde derfor en meget klar og felles ramme på livet, i hvert fall innenfor det religiøse. Slik er det overhodet ikke lenger. De nye politibilene er strippet for alle riksvåpen og nasjonalsymboler og religionslæren i skolen får ikke lov til å vektlegge kristendommen. Dette er små ting, hverken livsnødvendige eller dramatiske, men det er slike ting som vi har felles og ser på som en del av rammen i livet som avler lojalitet og identitet.

For en veldig stor del av dyreverden fungerer solipsisme fint (med unntak av bier som faktisk setter det kollektive over seg selv). Dyr har ett eneste formål her i livet og det er å videreføre sine gener. Noe videre raison d’être er for en gris høyst likegyldig. Men selv om mennesket skulle ha aldri så mange gener tilfelles med sjimpanser, så er det fortsatt noen fundamentale forskjeller oss imellom. Sjimpanser og andre dyr kan sikkert klassifiseres til å bli kalt individer ettersom de i seg selv er unike og har en forståelse av interesser og kan mentalt tildele andre interesser som individer. Det vil si, en sjimpanse kan forstå at «dette er meg og det er deg» liksom et mennesket, men sjimpansen vil aldri kunne forklare hvorfor. Til eksempel: Selv om én sjimpanse ville gått til angrep for å tilegne seg en klase bananer mens en annen ville la det være så vil likevel hverken av sjimpansene kunne skrive en lang avhandling på hvorfor han mener det er greit/ikke greit å ta til vold mot en annen gruppe sjimpanser for å tilegne seg en klase bananer.

Vi mennesker er mer enn et produkt av medfødte tilbøyeligheter liksom de ovennevnte sjimpansene er. Det var ikke fordi den ene sjimpansen var medlem av Jehovas vitner mens den andre var medlem av NASDAP at de valgte forskjellig (og om de var det så ville det forsåvidt ikke spilt dem en trille), de er kun produkter av medfødte tilbøyeligheter, uansett hvor mye til individer de er.

Siden 60-tallet har det vært en syndeflod med litteratur på hvordan menneskeheten har gått seg vill, i materialisme, kapitalisme eller hva det måtte være. Hovedpoenget er at vi må tilbake til våre røtter – vi må bli rene. Jeg finner det vanskelig å se noen annen betydning inn i dette enn at vi skal gå over til å bli sjimpanser i stedet for mennesker. Disse narsissistiske gudene fra seksti-tallets Amerika som Charles Reich og Allen Ginsberg var med på det å skape det ‘nye mennesket’ i asken av den forferdelige materialistiske og borgerlige kulturen de var i ferd med å rive ned. Som utgangspunkt for en slik tankegang må man ha at mennesket, i bunn og grunn, er godt og humant. Problemet er bare at vitenskapen forteller oss at sannheten ligger et godt stykke unna et slikt utgangspunkt. Jeg har, her på bloggen, tidligere skrevet om et forskningsprosjekt utført på spedbarn og små barn som beviste nettopp det motsatt av Hippie-folkets tro om at mennesket er født godt. Homo sapiens er også en dyreart men med en del mer spennende ‘tilleggseffekter’.

Mennesket kan med rette kalles ‘ det gråtende dyret’. Mennesket er fulle hundre prosent unikt i det at vi er født totalt hjelpesløse og ute av stand til å ta oss rundt i verden – vi kan én ting fra fødselen foruten om slikt som å spise og drikke og det er å gråte. Dette gir oss den unike evnen til å forme oss, som å bli formet. Med tanke på menneskets natur er det da kanskje et paradoks at adjektiver som «human» og «menneskelig» har betydninger som de har. Altså; vi har muligheten til å være ‘menneskelige’ ‘humane’ og siviliserte men er ikke født som noen av delene.

Det er uten denne kunnskapen at 68’erne ikke har forstått at det er igjennom fellesskapet at individet skaper seg.

I den praktiske versjonen av solipsismen så ser det ut til at solipsismen har drept sin egen gud, altså meg-et, individet. Men det er viktig her at leseren forstår at begrepet «individ» har en helt annen betydning for en solipsist enn for en med metafysisk forankring. Solipsisten som ser på meg-et (individet) som eneste naturlige parameter i møte verden er en narsissist av natur men har egentlig ikke noe videre forståelse for det individuelle enn den sjimpansen som kun ser de interessemessige forskjellene meg og deg imellom. Altså; mens den primitive forståelsen av individualisme har galoppert i form av narsissisme i samtidskulturen så har den individuelle søken etter hvorfor du er deg og jeg er meg nærmest forduftet. Med sosiale medier synes jeg bare dette faktum har blitt ytterligere merkbart.

For å ta noen anekdoter: Som ungdom har jeg balkongutsikt til samtidsånden og de det er av zeitgeist’er (tysk for tidsånd. På en måte kan du f.eks. si at Robert Stoltenberg fanget forskjellige tidsånder da han presenterte figurer alle kunne kjenne igjeni «Borettslaget», nettopp fordi de var en del av ånden i tida som alle lever i). Det jeg kan merke blant mine venner er at, mens de er med venner og er med ‘gjengen’ så er de gjerne kule og morsomme å være med – hvis det også er en kul og hyggelig gjen. Men i varierende grad er det en del som har en så liten idé om hvorfor jeg er meg at selv om de er verdensmestre på instagram og facebook til å fremheve seg selv – individet – så finner de ikke én eneste ting de ikke vil være en del av, av hva som duker opp av ’trender’ i gjengen. Hadde denne personen som var så flink til å selge seg selv på Instagram og Facebook og som hadde 3000 følgere hatt en reell raison d’être for å være på måten han var, så ville det aldri vært noe problem om det var én trend i gjengen hans som han ikke likte og ville, om ikke ta avstand til, i alle fall la være med å være med på. Men slik er det dessverre sjeldent. Kanskje kan noen avfeie denne anekdoten ved å si at det er fordi vi er tenåringer og i puberteten, men jeg ser jo folk opp i førtiåra oppføre seg akkurat likedan! – og samtidig må en jo forstå at det selvfølgelig er utrolig ødeleggende for bygging av karakter. Men noe støtte fra de voksne forblir en fantasi, det er nok heller oftere voksne, innpoda med denne 68’er tankegangen, som er med på å dyrke dette tankesettet av narsissisme og hva som rent faktisk er selvutslettelse.

Denne type mentalitet beskrevet ovenfor blir nok oftest på folkemunne referert til som «bikkjementalitet». Det er ikke lenger et individ som opererer både innenfor og utenfor gruppa men man gjør seg selv til en levende del av gruppa og grensen mellom hva gruppa mener og gjør blir stadig bare mer av en obskuritet, i takt med des mer og mer en fortrenger seg selv som et individ med selvvalgte prosjekter og forståelse av verden. Hykleriet er synlig for alle andre enn personen selv. Selv-erfart kjenner jeg til innvandrerungdom som er kjempe hyggelige og helt kompis med deg alene, så kommer samme person med gjengen sin og skal knuse kneskålene dine minutter senere – samme historie har jeg blitt fortalt av mange andre også.

Blant ungdommen er heller ikke den sykelige redselen for kjedsommelighet ukjent. Vestkant-ungdom løser dette ved å delta på forskjellige aktiviteter 7-10 ganger i uka. På meg virker dette i mange tilfeller som en virkelighetsflukt for barn som aldri i livet har blitt gitt noen annen retning i livet enn «du kan bli hva du vill i livet gutten min». Jeg har overhodet ikke noe problem med at en vil fylle livet sitt med noe, men at det så ofte skal være så vanvittig ensidig nå til dags og at det alltid ska innebære at du «går på noe» har jeg et problem med. For å si det sånn, jeg har mer enn nok av venner som har under foreldrenes styre og velsignelse trent fotball/svømming/håndball hele uka fra de var 10 år gamle og har i dag rygger som en gjeng 80-åringer. En liten mørk latter kan man vel kanskje tillate seg når en tenker på at det rent faktisk og ironisk nok er åndeløsheten her som har ført til direkte skade på kropp.

Dette er et tungt tema jeg har prøvd å skrive om. Forhåpentligvis kan jeg si at jeg har bidratt med noe, ikke bare videre komplisert et allerede komplisert tema – selv om jeg forstår at det helt klart er en fare for òg. Dette temaet er viktig og enda mer undervurdert. 60-talls revolusjonen, det lange tiåret, sendte oss på et villspor elitene i dag kan snakke nedsettende om, men aldri vil erkjenne at vi fortsatt befinner oss på. Som jeg har prøvd å gjøre klart ovenfor så fortsetter «det lange tiårets» lange armer å tukle med nåtiden, som f.eks. Europas lederes avnasjonalisering av kontinentet. Det finnes fortsatt en ånd i tiden som prøver å redusere mennesket til det frigjorte dyret 68’erne drømte om. Som beskrevet ovenfor mener jeg det påvirker ungdommen, men jeg vil ikke bastant spå hvordan det skal ende. Jeg ser at selv de mest åndssvake av personer evner å karre til seg en akseptabel utdannelse og går ikke under øyeblikkelig av den grunn at de sliter med å finne seg selv som et individ med bevisst raison d’être. Men det vil ikke og har heller ikke siden 60-tallet vært en prosess av noen dramatisk dramaturgi. Dette kommer slikt som med fellesskapene som glir under bena på oss. Det er nasjonalsymbolene som forsvinner fra politibilene. Det er korsene som forsvinner fra offentligheten. Og det er ikke minst det estetiske i offentligheten som er gjort ikke-eksisterende. Alt dette er deler av et bilde. Det vil gjøre noe med mennesket – men det ligger også i saken at alle disse tingene sløver oss og det skjer over tid. Jeg skal heller gjøre det til spørsmål til leseren: Hva vil det gjøre med oss mennesker i fellesskap og som individer over tid når vi ser disse melankolske og stalinistiske kommunebyggene over århundre?

Som sagt, vi mennesker er ikke produkter av et sett med medfødte tilbøyeligheter, det vil si; vi har muligheten til å velge. Vi kan velge å være mer enn dyr. 

Advertisements

One thought on “Om å være mer enn et dyr

  1. Utmerket kommentar som vanlig Sebeos. Jeg har tatt hele runden innom en serie grupper og miljøer, noen destruktive, men jeg var faktisk ganske bevisst, så langt ikke lenger. Det var ting jeg ville utforske. Siden jeg er 68er, hva ble min endestasjon? Ja, for jeg er sikker, det blir ingen søken nå, bare fordypelse. Jeg har endt opp som en troende kristen, uten meninghet, men har funnet likesinnende, som ønsker å trenge dypere i forstålsen av Guds Ord. Også hvor den harmonerer med det fremste av vitenskap. Min intuisjon sier meg det vil bli en viktig faktor i en ny tid, hvor det subjektive og objektive skal kombineres til en ny vitenskap. Den objektive stanger hodet i taket, og internasjonal er det utrolig mange interessante miljøer. Og med intetnett åpnes helt nye muligheter for kontakt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s