Å løfte seg selv etter håret

Dette er et type utdrag, slash, smakebit
på en lengere tekst jeg for tiden holder på
med,
»Deres barn»:

«Alle» kan,
nok så uproblematisk, si seg enig i at 60-tallets revolusjon var et
opprør for frigjøring, om så av forskjellige slag. Men – som burde
være kjent for de aller fleste – så kommer da også et spørsmål, som
muligens er flåsete i en 68’ers øyne: Hva var det egentlig man
frigjorde seg fra?

På rousseauansk vis hevdet man
at man skulle frigjøre mennesket fra all, bokstavlig talt all,
represjon og undertrykkelse som hemmet «kreativiteten» eller
muligens også «skapelsen av det nye mennesket» – målet er vanskelig
å fastslå ettersom dette mye gikk på hva som var ‘hipt’ for tiden.
Dette spant igjen, for Rousseau som for 60-tallsgenerasjonen, rundt
om å skape et rent menneske. Et menneske uberørt av alt ondt og
undertrykkende, kun slik kunne man endelig frigjøre det fantastiske
potensiale vi alle mennesker bærer rundt inni oss. (Kanskje ligger
ordet «utopia» ikke så langt fra tankerekke når en taler slik som
om det er Edens hage på jord.)

Det som da er
meget ironisk ved dette er jo da, ettersom 60-tallets revolusjon
rendyrket menneskets natur, at det var og er nettopp hva som gjør
mennesker til mennesker de prøvde, og prøver, å frigjøre oss
fra:

Mennesket skiller seg fra alle andre arter
på denne jord ved at vi har utviklet en parallell evolusjonsakse
nr.2 med da genenes evolusjon som nr.1. En fugle-art kan utvikle
seg så drastisk at gjennom naturlig evolusjon (videreføring av
gunstige gener), så oppstår det en ny art dersom et miljø fremmer en slik utvikling. Hvor lang tid tar dette? Flere tusen
år. Mennesket finner opp lyspæra i den ene generasjonen og
datamaskinen i den neste.

Det har selvfølgelig
ikke alltid gått like hurtig, med utviklingen nå, som før, men den
har hele tiden vært der med mennesket, siden første gang vi plukket opp en flint-stein. Det har nå ikke hovedsaklig vært den
vitenskaplige kunnskapen fra generasjon til generasjon
kulturrevolusjonen har søkt å hindre, det har heller vært kulturens overføring fra
generasjon til generasjon – altså generasjonspakten mellom de døde,
levende og ufødte – som har vært under angrep. Hvilket de også så meget vellyket har greid å
korrumpere til de grader.

Hva betyr så denne
‘frigjøringen’ som Rousseau omtalte i sin tid, og som fortsetter å
være en del av vårt tankegods etter kulturrevolusjonen? Er det
virkelig Adam og Eva, post-eple tilstand som står igjen når du får
rensket mennesket for alt av kapitalistisk
smusk?

Faktum er at denne ‘frigjøringen’ i sine
røtter er dypt inhuman og har ingenting med menneskets natur å
gjøre.

Når mennesket står der helt naken hva er
det der vi skal gripe etter?

En humoristisk og
populær sammelikning er at det er «som å løfte seg selv etter
håret».

Dette er bar ett av så veldig mange
merkverdigheter og paradokser ved 60-tallets kulturrevolusjon som
fortsatt lever med oss. Blant annet kan jeg fortelle at en av de
aller viktigste og mest kjente personene innenfor den seksuelle
revolusjonen var Charles A. Reich som argumenterte for polygami og
all tenkelig sodomi – selv hadde han sin første seksuelle
opplevelse 43 år gammel da han i San Francisco svarte på en mannlig
model sin reklame-notis, alt dette for 35$.

Advertisements

2 thoughts on “Å løfte seg selv etter håret

  1. Utmerket kommentar, som vanlig Sebeos. Siden jeg er 68er, men var bestandig konservativ politisk (til denne dag), så hadde jeg ingen tro på de sosialistiske løsninger, og distribusjon av velstand. Det var allerede påvist på den tiden at alle ismer ledet til despoti, uansett hvilken retning de kom fra. Politisk finnes det intet bedre enn ideene nedfelt i den amerikanske- og indirekte norske Grunnlov av 17ende mai 1814, og de har ett kristent opphav. Og selv etter amerikanere har gått løs på sin Grunnlov opplever de problemer ikke ukjent der hvor sosialismen rår. Venstresiden i USA satser på sosialdemokrati – med tragiske konsekvenser. Uten å se bort fra sviket fra de konservative i USA, og deres unnfallenhet overfor «big business,» på bekostning av den demokratiske kapitalisme, hvor alle har en sjanse/ «opportunity.» Jeg tror mange kunne ha nytte av å studere denne forskningen om kristendommens betydning, og den kommer fra meget uventet hold: http://www.ionainstitute.ie/index.php?id=1336

    Noen må uansett skape velstanden alle er så ivrig etter å dele, og nå strømmer de til fra alle kanter til land med kristen historie, ikke minst til Norge. Uten en sekulær rettstat, verdiene nedfelt i «the amendments,» de ti bud, hva har andre systemer å vise til? Særlig «all out communism,» nasjonal sosialisme eller Islam. Håpløshet og despoti!!!

    Mange av oss søkte etter en åndelig retninger på 60/ 70tallet, meg selv inkludert. Og det går for langt å berette, annet at jeg var aktiv innenfor tre retninger. Det var slettes ikke bortkastet, men i god voksen alder befant jeg med i den dypeste dis-illusjon og depresjon. Det tvang meg til å være ærlig, spørre hva hadde jeg egentlig lært, når jeg befinner meg ”her.”

    På ett punkt – langt nede – bad jeg en ydmyk bønn, og det ene ledet til det andre, alle typer informasjon kom min vei, inkludert en personlig bibelveileder, med 30 års erfaring, som hadde vokst opp samme fylke, som meg på Vestlandet. Jeg tilhører ingen kristen menighet, og jeg skal ikke forsøke å omvende noen. Jeg sier bare at jeg fikk helsen, livet i gave, og den dype indre fred jeg alltid lengtet etter. Alt tilgjengelig via Guds Ord (Bibelen). Min ørkenvandring var ikke bortkastet, for grunnen til at jeg unngikk Kristendommen var organisert religion, og de mer dogmatiske retninger innenfor alle religioner – de er alle deravativer, politiske av natur desverre. Det gjelder også Kristendommen.

    En må gå til kjernen, faktisk lese Bibelen med Hjerte og Sinn, og jeg kan bare love en hver at den innholder alle svar. Bønnen og studier av Guds Ord. Det egner seg ikke for debatt, det finnes så mange misoppfatninger der ute (bibel «eksperter,» som ikke har lest den). En kan ikke overbevise noen om de ikke selv med åpent sinn går til kilden.

    Hver morgen finner jeg ett vers i innboksen, for dem som er interessert: http://www.verseoftheday.com/ Jo mer en studerer, jo mer innhold og helhet får ordene, det er mitt eneste løfte.

    1. Mye av det du nevner om 68 er ting jeg kommer tilbake til i lengre form snart. Har fotball cup nå og diverse, men den skal være ferdig før sommeren i alle fall.

      Kanskje vil jeg også skrive litt om det du nevner om kristendommen. Du har en meget lutheransk tro og holdning til den kristne Gud i det at du står for en umiddelbar og ubrutt kontakt til det religiøse. Dette oppdaget jeg i en samtale med min filletante som sa nettopp dette at for hun så holdt det i lange baner med hennes egen sikkerhet på at hun hadde Gud og trodde på ham.

      Dette fungerte i et homogent samfunn som het Norge og som eksisterte 40 år siden. Det er ikke lenger en selvfølge at de rundt en kan forstå ens tro på samme måte som før da det var noe folkelig og hverdagslig. I dag begynner fler og fler ungdommer å oppdage betydningen av fellesskap.

      Det betyr noe å være en del av kirken. Som man gjentar ofte i den katolske kirken: Jesus er hodet til den kropp hv kirken er hans lemmer som består av oss troende.

      Dette er noe av grunnen til at jeg konverterer.

      Kommer garantert tilbake til det.

      Takk for nok en interessant kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s