Ekskluderende toleranse

Hulda Holtvedt (13) poengterte med noe sannhet i Atenposten at «Vi feirer ikke et stykke jord, vi feirer verdier», men så går hun videre og skriver (som et motinnlegg mot Opheim som igjen hadde et innlegg hvor hun mente «det blir litt teit å kjøpe gave til søstern sin på fars bursdag» som da var en paralell til flagg-debatten) :

Hva angår glede over egen kultur, er det flott at Opheim er så begeistret for det norske. Det som imidlertid ikke er like imponerende, er at Opheim nekter å gjøre plass til andres glede over  sin kultur. På 17. mai feirer vi verdier som er viktige for oss alle, og vi feirer landet vårt. Landet vårt er menneskene som bor her. Hvilket flagg disse menneskene ønsker å vifte med, burde ikke spille noen rolle i et demokratisk samfunn.

Jeg vil påstå at Holtvedt representerer godt den mantra som finnes i det offentlig Norge. Her går igjen ord som inkludering, toleranse og respekt. Problemet er bare her at toleranse er ikke det samme som inkludering. Når Holtvedt vil tolerere andres flagg og verdier ligger det i tankegangen at da har man med ett også inkludert de samme verdiene. Problemet er bare at det passer langt bedre å beskrive toleranse og inkludering som antonymer framfor synonymer. Skal vi noen gang kunne integrere mennesker i dette landet så vil det aldri skje ved at  vi kun tolerer men vi må aktivt gå inn for å inkludere dem i vårt verdenssyn, verdisett og holdninger. Dvs, å ikke bukke under ved enhver anledning når andres verdier står i motsetning til en egne eller når andre krever å flagge på Norges fødselsdag.

Om vi skulle tillate andre flagg på 17. mai vil vi ikke bare sørge da for å holde andre utenfor det fellesskap de fleste etniske nordmenn er født inn i, men vi gjør også samtidig det langt vanskeligere for innvandrere på leting etter noe norsk, å finne noe å ta tak i.

Man kan ikke bygge et samfunn på toleranse, det skaper segregerte samfunn. Kun med inkludering vil Norge aldri noen gang kunne håndtere alle de fremmede kulturene som tilkommer landet. Inkludering betyr innvielse. Når Bashe Musse, leder for Somalisk nettverk, nå sier at det er somaliske kvinner som ikke kjenner en eneste i arbeid så synes jeg det skulle være tragisk at ikke nordmenn ikke kan få øynene opp og forstå hvor lite inkluderende toleranse er. Det siste disse kvinnene trenger er å gå veivende med somalisk flagg på 17. mai. Disse kvinnene burde bli inkludert av nordmenn – akkurat som om de var hvilke som hels nordmenn – inn i 17. mai feiringen med tilhørende norske verdier om ikke vi har lyst å fortsette det multikulturelle utopia som AP og Holtvedt legger fram for oss.

Den toleransen i vi har i Norge i dag fungerer, i mine øyne, nærmest som et apperatus for å kjenne igjen sine egne «tolerante» (også kalt PK’ere).

Til eksempel, kan jeg si at jeg skal konvertere denne sommeren til katolisismen fordi: Den norske kirke og tilhørende protestantisme slik jeg opplever den er mye redusert til ene og alene toleranse. Selv om prestene på konfirmasjonskurs preker om toleranse og begrunner dette med at de skal ha med flest mulig («Alle skal med!) så er det likevel sånn at det de i effekt gjør er å skape en egen sirkel av personer som tolererer «de andre». Dette merker ungdommen. De har da ikke noe verdens ønske om å bli tolerert, men inkludert! De øsnker å bli inkludert i et fellesskap som kunne gitt en retningslinje for alle. Dette er fellesskap som skaper samkvem med høyde under taket. Dette er altså ikke noe jeg finner igjen hos den norske protestantismen. Men katolikkene har fortsatt bevart dette og ser det essensielle ved inkludering og verdien av retningslinjer.

Dette kan selvfølgelig tilskrives geopolitikk: Norge har i århundrer tatt styrken i troen som en selvfølge, hvilke etterhvert har vært med på å ødelegge den. Mens deriomot katolikkene har hele tiden vært «the underdog» med stor variasjon av kulturell tilhørighet i rekkene. Dette har selvfølgelig vært godt jordsmonn for inkludering.

Men nå skriver jeg meg bort her.

Ser du kun flaggdebatten som en enestående diskusjon i Norge vil du ikke kunne se skogen for bare trerne. Dette  henger i tett hop med at norske politibiler blir strippet for riksvåpenet og fjerningen av kristne symboler i offentligheten. I toleransens navn er det man vedtar å fjerne riksvåpen og kristen kulturarv fordi «enkelte vil føle seg utenforstående og ekskluderte». Som om dette var et godt bidrag til å forenkle det å forstå nordmenn… hehe. Hva disse avskiltingene av Norge i effekt gjør er å frarøve oss de retningslinjene vi kunne tatt i bruk for å finne sammen og felles grunn.

I Amerika står det på statens våpenskjold; E pluribus unum: Av mange skapes én. Dette kunne vært venstresidens sak. Dette kunne vært venstresidens tid til å kritisere den overklassen som kynisk skaper en humanistisk maske av toleranse som ikke er til bedre virke enn å skape distanse innvandrer og norsk kultur imellom. Men som kjent skuffer norsk venstreside igjennomgående. Null intellektuell tyngde er å skue. De jobber heller kontraproduktivt ved å fordømme slikt som nasjonalisme og patriotisme, hvilke må sies å være de viktigste punktene innenfor Amerikas suksesshistorie med innvandring.

Great_Seal_of_the_United_States_(obverse).svg

Advertisements

2 thoughts on “Ekskluderende toleranse

  1. Denne forestillingen om at vi «feirer verdier» og ikke «et stykke jord» viser vel først og fremst hvor historieløse norske skoleelever har blitt. Konkret kunnskap er nettopp i den grad erstattet av politisk indoktrinering i form av «verdier». Under Bondevik tok dette helt av med en egen «Verdikommisjon» – idet masseinnvandringen aksellererte, grensene ble lagt åpne og kontrollen over norsk jord i svært stor grad gikk tapt. Det hele resulterende i en befolkningseksplosjon som dessuten nødvendigvis må ende med massiv nedbygging av arealer – inkludert tap av store områder dyrket mark. Det er så man fristes til å minne om at det er «av jord vi er kommet», at det faktisk er den vi i siste instans lever av

    Konkret handlet feiringen av 17. mai selvsagt både om forholdet mellom visse verdier og det konkrete materielle grunnlaget som folket her fikk en viss kontroll over takket være en større grad av selvstendighet, styring og forvaltning av nettopp norsk jord. At man har avhendet mye av kontrollen med territoriet til FN og EU gir snarere grunn til å sørge – også den 17. mai. For verdier løsrevet fra all realpolitikk og konkret nasjonal og etnisk tilhørighet har man vel forøvrig nettopp «FN-dagen».

    1. Kloke ord Steinadler. Jeg ser jeg har fått en Document leser her 😉

      Jeg tror vel det du prøver å si er vel at det er ikke bruken av begrepet og omfavnelsen av «verdier» som er så gal i seg selv, men heller måten man bruker det på.

      Det er ikke lenger snakk om verdier som det som binder oss sammen men heller hva en selv definerer som «gode holdninger». Å være moralsk betød en gang i tiden at en tok det riktige valget selv da det kostet. I dag betyr det å ta det valget som faller best i Jens & Co sine ører. Fakta, virkelighet og konsekvenser i dag per definisjon irrelevante for så lenge det strider med godheten selv (innvandring), som vi så f.eks i Nathan saken.

      Kanskje lesete du artikkelen til Hans Rustad, «E pluribus unum» (?). Der tar han for seg forskjellen på patriotisme og nasjonalisme. Patriotisme som står for felles nasjonale (konservative) verdier blant folket er glinser nærmest i sitt fravær hos våre ledere, mens derimot de øser av (skap-)nasjonalisme når de er i utlandet og skryter av «Verdens rikeste land».

      Kunne bare Norge koblet disse to ville mye vært gjort for innvandringen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s