Ny tid, gamle linjer

Ungdommen er i en meget særstilit posisjon, både på grunn av alder men også sin posisjon i samfunnet. Ungdommens verdenssyn blir følgelig stort preget av gjengs oppfatning – konsensus – som også foreldre og andre autoriteter. Men disse har ikke et rent enevelde. Ungdom er også i den situasjonen at de er muligens i sin mest aktive del av livet, det fører med seg slikt som at virkeligheten blir desto vanskeligere å holde på armlengdes avstand. Jeg kan godt forstå at det er lett gor godt voksne AP-politikere å opprettholde sin «toleranse» oppe fra Holmenkollen og beste Vestkant, mens derimot ungdom som møter alle slags mennesker hver dag og tvinges i mye større grad å måtte akseptere virkeligheten for hva den er har det noe vanskeligere med det.

Det er f.eks nå kommet en bok om Fjordman, Peder Nøstvold Jensen, hvor forfatter, Sætre prøver å forklare «radikaliseringen» av Fjordman: Hvordan gikk en stillferdig gutt fra rolige Ålesund med to venstreorienterte foreldre til å bli den mest prominente kontrajihadisten i verden? Denne feiltolkningen av Fjordman bygger på en av kortslutningene innenfor establissementet, altså den noe eldre generasjonene (68). For Sætre så ligger ikke en gang tanken om at forholdene faktisk er en logisk årsak til hva han har blitt i dag innenfor hans tankespekter. Dette presenteres igjennomgående i boka som en anomali. Noe motstridende.

Det samme forholdet er det som man finner igjen mellom ungdommen i dag og «det som er». Man kan fortsatt se at Klassekampen, VG, Dagbladet og Aftenposten, alle sammen snakker om Bush og Irak fortsatt og føler seg selv radikale når de tør å kritisere ham. Dette er resultatet av en generasjon som mener den har copyright på opprør. I nyhetene kan man forstatt høre dem prøve å bruke totalt ubrukelige sammenligninger som Vietnam, nazismen og så videre. Man prøver fåfengt å gjøre seg selv relevant fordi alle de saken som en gang betø noe for venstresiden er i dag døde, dermed får du disse totalt absurde sammenligningene mellom sigøynerdebatten og nazismen. Opprøret fra 68’ var det siste til å komme – det evige radikale. Derfor er det vi fortsatt kan se at NRK tar inn gamle dinosaurer fra venstresiden som ikke én under 60 kjenner til og enda mindre, finner det vært å høre på. At media fortsetter å nære et utdatert verdenssyn, ute av stand til å oppdatere seg selv, ser ut til å begynne å gi utslag iblant ungdommen. Så og si ingen, jeg gjentar ingen, ungdommer er det som leser aviser i dag. Det er det en meget god grunn til. Den verden VG & Co representerer finnes rett og slett ikke hos dagens ungdom og man ser dernest ikke noe å poeng å bruke tid og krefter på noe man så absolutt ikke kan relatere til.

Nå skriver jeg også fra ståstedet til en elev som godt merker dette i klasserommet, og jeg finner det forståelig om det er voksne som leser dette å lurer på hva i all verden det er jeg snakker om – det gjør lærerne våres også.

Selv er jeg mye opptatt av samfunnet og har dermed også mye på hjerte, forståelig nok, når det kommer til samfunnsfagtimer. I starten da vi hadde de første diskusjonene i klassen om innvandring opplevde jeg massiv motgang fra flere (utlandske) elever, så vel som læreren som da følte hun stod på det rette da hun kun poengtere at det var kun meg i hele verden som mente at innvandring ikke er enestående bra. Men nå senere i året har det til min overraskelse, kommet flere «angrende syndere». Flere av de som reagerte med raseri ved den minste kritikk av multikulturalisme er det som har kommet til meg å bedt dypt om unnskyld for det de sa og viste av sinne, hvilke de sier de ikke de skjønner noe av. Flere forteller at de absolutt ikke skjønner hvorfor de reagerte som de gjorde. Dette har selvfølgelig vært for meg meget oppløftende, ettersom de forteller at alt ikke er tapt.

Hva som da har vært morsomt nå i ettertid er at læreren finner seg helt forvirret og overrumplet idet flere innvandrere selv reagerer på at en lærer kan tillate seg å stå å moralisere ovenfor en elev i en samfunnsfagtime. Dette ble eksemplifisert i en time hvor jeg i en diskusjon om innvandring dro frem tallene fra SSB som forteller at netto utgifter for én ikke-vestlig innvandrer i Norge er i gjennomsnitt for staten (merk staten ikke den bedriften personen evt. jobber i) 4,1 millioner kroner. Når jeg følger opp med å si at vi tar inn 15 400 ikke-vestlige innvandrere så tilsvarer det en årlig utgift for staten på 63140000000 NOK (63 milliarder!) så svarer hun da: «Vel nå er det heldigvis ikke slik at vi måler alt i kroner og øre.». Aldri, hevdet jeg noen ting. Aldri mente jeg noen ting. Men likevel så er fakta nok til å få hennes multikulturelle syn til å vagle. At dette skulle være svar nok og være nok til å feie min kommentar vekk som hun gjorde, var det da flere i klassen som også reagerte på, så vel som hennes åpenbare ignorante og håverende oppførsel.

Det er ikke lenger nødvendig for den som vil forsvare multikulturalisme – i dette tilfellet en lærer – å «la seg synke til en debatt om tall» for det den godheten deres ideologi tilsvarer holder i lange baner. Veldig morsomt er det å diskutere med en autoritet til stede som allerede før diskusjonen «vet» hva slags konklusjon, eller verdenssyn, som er «godt». Problemet kommer selvfølgelig da når noen faktsik prøver å beskrive ting som ikke bare er pent og hyggelig.

Norge befinner seg i en tilstand like Aladins ånd på flaske. Skulle noen komme borti lampen, og vips så er ånden ute. Læreren fortsetter å innbille seg at hun er så fantastisk objektiv og nøytral lærer når hun faktisk bare gjemmer seg bak en politisk korrekt maske, og dette fungerer fint så lenge – som sagt – hun har flertallet i ryggen. Og det er klart jeg må innrømme, det har hun. Men som klassen min nå beviser så holder det bare å gni litt på lampen så er ånden løs. Det skulle ikke så alt for mye til. I starten kunne de fleste ikke skjønne bæret av at det jeg sa kunne være i nærheten av sant, fordi det har jo aldri Aftenposten sagt noe om. Uten statsstøtte og monopolet de venstreorienterte avisene har så ville aldri Norge kunne holde tilbake alle disse tallene om innvandring. Media-Norge er gode voktere av ånden i lampen. Men, som sagt har Aftenposten på lik linje med alle andre norske aviser det samme problemet i forhold til ungdommen; de snakker ikke samme språk.

I Aftenposten snakker man fortsatt om toleranse som et valg. For etnisk norsk ungdom på østkanten er det ikke lenger snakk om å tolerere men om å bli tolerert, å overleve. Er det rart lesertallene lider et mannefall?

I VG er det fortsatt snakk om innvandrere som gjør det så fantastisk bra på skolen (hvilket langt ifra er en løgn i mange tilfeller) mens innvandrer jentene selv lurer på om de noen gang kommer til å få lov å praktisere den utdannelsen de tar før de blir tatt med hjem til Kurdistan og giftet bort til en fetter.

På NRK sender de programmer som Trekant mens store deler av innvandrere ikke en gang kan bruke ordet sex hjemme, enda mindre med foreldre (jeg ser heller ikke for den saks skyld at Trekant skal kunne treffe etniske nordmenn i noe mye større grad av den grunn).

Media som i stor grad utgjør norsk offentlighet er ikke lenger interessert å ta ting og spesielt mennesker for hva de er. Nå må alt presses igjennom en idelologisk kvern av hva som er politisk korrekt å si. Dette innebærer da å aldri kunne snakke om de virkelige problemene men alltid snakke rundt dem:

1. Ikke snakk om at det kommer tusenvis av elever hver dag på skolen fra a-sosiale hjem uten matpakke – snakk heller om å «gi alle lik mulighet» ved å innføre varm mat.

2. Ikke snakk om innvandrerkvinner som har utdannet seg i fem år men går hjemme med barna til fetteren sin – snakk heller om hvor fantastisk mange indiske jenter det er på universitetet.

3. Ikke snakk om at jenter blir banket opp og i en del tilfeller drept av egen familie for å bli for vestlig – snakk heller om at det finnes så fantastisk mange kule moter innenfor hijab.

Hva media i effekt gjør er at ungdommens virkelighet blir i seg selv gjort til et ikke-tema. Kan du virkelig gi meg én god grunn til at det burde overraske meg å høre at bare 50% av ungdom bruker stemmeretten. For dem er offentlige Norge like fjernt som Disney Land.

Advertisements

3 thoughts on “Ny tid, gamle linjer

  1. Jeg tenkte jeg nesten måtte kommentere dette, da jeg var ute for en lignende situasjon i den videregående skolen for mer enn tredve år siden. Temaet var det samme, og jeg husker godt hvordan flere elever i min klasse hisset seg opp mot meg. Skjønt det var ingen elever med innvandrerbakgrunn i den klassen. Det var jo også heller uvanlig den gangen. Jeg var den eneste i min klasse som stilte meg kritisk til det som jo senere har vist seg å være startfasen på masseinnvandringsbølgen. Dette var et sted i landet hvor Arbeiderpartiet stod helt uvanlig sterkt. Selv hørte jeg snarere til et sted mot høyre, men uten å føle tilhørighet til noe parti.

    Noe av grunnen til at jeg engasjerte meg var nettopp at jeg leste aviser nesten hver eneste dag – stort sett Aftenposten og VG, men også Dagbladet av og til. Det var nok litt mer vekt på fakta og opplysning i alle de tre avisene den gangen. I Aftenposten må det kanskje ha vært at jeg hadde fått med meg at det var gjort en undersøkelse som viste at langt over halvparten av befolkningen helst så at «fremmedarbeiderne», som det het den gangen, reiste hjem dit de kom fra. Slik jeg husker det ga jeg strengt tatt ikke uttrykk for et tilsvarende sterkt synspunkt selv. Det var snarere som det var nok å stille spørsmål ved den positive innstillingen til innvandring og fremmede kulturer som de mest høyrøstede i min klasse ga uttrykk for.. En vesentlig forskjell fra det du beskriver er at det var min norsklærer som tok meg i forsvar. Ikke fordi jeg tror han var enig med meg. Men det ble en såpass hatsk stemning rettet mot meg alene at han måtte gripe inn. Og han var faktisk SVer. At han gjorde det skyldtes nok også at jeg var opptatt av hvordan innvandringen ville virke inn på arbeidsmarkedet. Etter at denne læreren grep inn modererte de mest aggressive seg. Og jeg husker særlig en av dem som så ut til å ta til seg det jeg forsøkte å si om at norske arbeidere risikerte å bli presset ut av enkelte bransjer om innvandringen skulle fortsette i samme tempo.

    Der jeg tok litt feil var jo når det gjaldt betydningen av olje- og gassnæringen med tanke på å holde et relativt høyt sysselsettingnivå i de årene som har fulgt. Men desto verre vil nok konsekvensene av innvandringen kunne vise seg å være når disse inntektene for alvor begynner å skrumpe inn. I Storbritannia har det jo feks vært tendenser til en åpen debatt om dette nå helt nylig: The Telegraph 14 May 2013. Labour sent out “search parties” for immigrants in a policy which has created a “problem” for British people unable to find work, Lord Mandelson has admitted. .

    Takker forøvrig for det innsynet du her gir og for en del interessante tanker.

    1. Takk for fin kommentar.
      Det har vissnok hardnet til en del i hvordan autoriteter finner seg berettiget til å forsvare godheten. Og det verste av alt er vel at de ikke ser ironien i at de selv er blitt den professoren de så innstendig forraktet på 70-tallet for hans «borgerlighet». Dagens venstreside kan umulig overleve i den form den befinner seg i idag mye lenger, til dels pga. total mangel på kontroversielle saker som nærmest kan ligne en a-politisk holdning. Ser du ut i Europa er det vanskelig selv som en nordmann å forestille seg at slik nihilistisk politikk man har i Norge skal overleve; å ikke ta stilling til verden vil bli umulig.

      Du nevner oljen. Verden pivoterer fort. Nå har som kjent Amerika kommet med sine nye «fracking» teknoligi som gjør at man kan mangedoble mengden olje man kan få opp (tidligere teknoligi evnet bare å suge opp en mindre del av det som er, spesielt på landareal, som i USA) hvilke med høy sikkerhet betyr at oljen vil treffe under 75$! For Norge blir dette katastrofalt ettersom dette er smertegrensen for Norge i nordsjøen. Oljen ligge over 75$ for at oljeutvinning skal gå i netto inntekter.

      Norge er mye høyere i hatten en det finnes belegg for.

      Når du nevner norsk arbeiderklasse så kan du jo bare forestille deg hvordan det blir når vi ikke har noe olje å betale med men det står igjen en arbeiderklasse som må betale for dette «lille» eksperimentet til en «tolerant» overklasse.

  2. Jeg synes du reflekterer godt og tar opp tankevekkende poeng. Takk for at du deler perspektivet ditt med oss lesere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s