Løgn, sannhet og Norge i dag

Hva er det vi legger i begrepet sannhet? Kan det være forskjell på løgn? Er egentlig løgn/sannhet-aksene meningsfulle for oss mennesker? Dette er noen av de spørsmåle som dukker opp når en hører stikkordene «løgn og sannhet» og noen av spørsmålene jeg vil behandle i denne fagartikkelen med forskjellige referanser vinklinger og tilnærminger.

Vi i Norge og generelt i Vesten tar det for gitt at vi er de opplyste og alle feil i fortiden er tegn på en underlegen og aller helst barbarisk moral. Ikke lenge siden er det England ble rystet av sannheten om den kjente komikeren Jimmy Savile som var et nasjonal-ikon. Det har kommet fram nåi senere tid (etter hans død) at han jevnlig over flere år voldtok barn under hans ledelse og til og med foreldreløse barn på barnehjem. I dag hører man reporterne snakke om datiden (bare få decennier siden) som om de var av et annet sinn og viten. Men hva sier man kanskje om Norge om 20-40 år? Hva er det vi forsømmer i dag som vi  vil bli fordømt for i framtiden? Alt dette kommer av den samme tanken: «Denne gangen har vi rett, nå har vi svaret og denne gangen er alt annerledes». Akkurat som å høre en i ferd-med-å-bli narkoman. nettopp derfor er det Sokrates hevdet at han «visste ingenting». Dette må han ha innsett i all sin visdom.

I slik et heneende kan det gøres ut som om løgn er mye mindre egnet som begrep enn en mangel eller ignoranse av kunnskap. Det er mulig det er hensiktsmessig å snakke om løgn når Tore sier at han ikke stjal eller når presidenten sier: «I have not slept with that woman»: Men for de større perspektiver, som paradigmer, vil det være mer hensiktsmessig å snakke om usannheter. Men usannheter kan òg være et vagt begrep, for hva er det egentlig som ikke kan være en usannhet når vi aldri kan være helt sikre på hva som er sant? Mange konkluderer i dag, i denne saken med at det enkelt nok ikke eksisterer noen sannhet, men slik ser altså ikke jeg på saken. I mine øyne er det to dimensjoner av begrepene sannhet og usannhet; den mennesklig og den gudlige. Vi mennesker har logsik nok bare tilgang til de mennesklige sannhetene som ikke skal regnes for mer enn forsøk på imitasjoner av de gudlige, mens de gudlige sannheter får vente på oss i himmelrik.

I sammheng med disse begrepene er det en faktor man heke tiden vender tilbake tl;hvorvidt det er bevisst. En løgn er kun en løgn for så lenge avsender er bevisst og klar over meldingens falskhet/løgnaktighet. Er avsender ikke klar over at det ikke er sant så er det en usannhet, men påvirker menneskene på en helt annen måte enn hvis det var en løgn. Usannheten lyver selv til avsenderen – løgnen til mottageren.

Det ligger i dagens mantra at man skal være «nøytral», hvilket er en av dagens mest eufemistiske begrep. Begrepet, «nøytral» har blitt utsatt for et slik overgrep at man knapt nok lenger evner å skjelne forskjellen mellom relativisme og nøytralitet. Nøytralitet – i motsetning til oppfatningen til en overveldende stor andel av norsk befolkning – er ikke det samme som «…begge er like ille og like skyldige». En nøytral person er ikke den som bevisst går inn for et spesielt utfall, aller minst lar den seg styre av slike oppfatninger som at «…begge er like ille» er den eneste moralsk akseptable konklusjon. Nøytralitet er åpenhet, åpenhet for at det kan være forskjeller mellom den ene og den andre part. Med begrepets betydning har man effiktivt gjort det mulig å stemple høyst partiske og ensidige framstillinger for nøytrale – all annen kunnskap er fordomsfull.

Det  norske mediahus er langt ifra først ut med denne propaganda-metodikken. Nøytralisering av egen moralsk oppfratning har blitt gjort av mange andre før. I Nord-Korea er angiveri høyst moralsk riktig og ansett som en meget nøytral innstilling – man tok aldri stilling til naboens ytringer, man så rent det, at det stred med Kim Il Suns ord (som er av høyeste moralsk standard) og kan dermed fortsette å anse seg selv for moralsk og attpåtil nøytral. Dette er en av flere metoder makten bruker for å vedta sannheter. Vedtatte, eller konstruerte sannheter (som er tilfellet for moral som det nå er snakk om) er enkle å konstruere i teorien, men krever store makt, eller bred enighet fra en sterkt meningsdannende grippe som f.eks journalister. Altså er sannheter en smule mer flyktige enn hva liker å tenke ig sannhetene er gjerne i større grad opp til formidleren å skape/vedta framfor mottageren. Har det alltid være sånn?

Sokrates, allerede i sin tid, forutså dette; sannhetens flyktighet. Den gang var skriften ennå ikke allemannseie, kun de aller mest velstående var det som hadde penger til den slags, hvilke var i tillegg uhyre vanskelig å lese fordi man ennå ikke hadde «oppfunnet» vokalene. Men det var da på Soktrates’ tid at skriften gjorde sitt inntog, hvilket han var meget skeptisk til. Han tenkte da spesielt på skriftens abstrakte natur og dens forførerske stil. Egypterne hadde stadig sine tegn som krevde en referanse til virkeligheten, hvilket romernes skrift ikke gjorde – man kunne sagtens skape en hel verden og kalle den virkelighet. Sokrates kunne selvfølgelig ikke vite hva slags fremskritt skriften skulle komme til å betyr for menneskeheten, men likevel er det visdom å hente i hans ord.

Sokrates var meget opptatt i de menneskelige relasjonene som oppstår f.eks under en samtale eller diskusjon. Skriften ville utradere de mennesklige relasjonene og sannhetene (eller hva som var skrevet) ville bli gitt en overmennesklig dimensjon fordi det ikke lengre var et menneske som fortalte. Og hande så rett, så rett. Skriften – med stor «S» – er i dag ensbetydende med enten Bibelen eller Toraen.

Mener altså Sokrates at religion er en løgn? Det er vanskelig å si ettersom vi ikke har noen uttalelser på akkurat Bibelen, men hovedsaklig var hans frykt at mennesker skulle ta sannheter for gitt, hvilket var stikk i strid med hans egen holdning som var at han «visste ingenting» og derav var det eneste meningsfulle for ham det å være evig spørrende og funderende. Skulle du nå f.eks besøle Aftenpostens nettavis og lese en artikkel så vil du selvfølgelig ta hva som står der for god fisk. Men så kan du forestille deg at du i steden for å lese artikkelen så blir du fortalt akkurat det samme som i artikkelen, bare denne gangen muntlig av artikkelforfatter. Og du tror du ville trodd like bra på stoffet i begge tilfeller? Selv nyhetene får en viss overmennesklig dimensjon hvorav man lett for seg til å tro at dette må jo være sant.

Vår oppfattelse, opplevelse av løgn har òg forandret seg proporsjonalt med sannheter. På den tid da Sokrates levde hadde man torget hvor Sokrates vandre rundt og spurte folk ut om alt mellom himmel og jord. Men her var det altså bare du alene som kunne preke. Prekte du noe som sannhet, var det ikke noe mer enn ditt ord på dét. Og dersom en statsmann skulle stå og preke med makte bak seg, så var det fortsatt kun en minoritet av befolkningen som det ikke var noe mer spesielt ved, enn at den hadde makt.

I dag er det en mye større dimensjon til løgnen. På Sokrates’ tid var det hver manns løgn mens i dag har man muligheten til å spre løgner i samtid til større dele av befolkningen døgnet rundt. Sovjet var tidlig ute med å oppdage denne deilige miksen av makt og media. Igjennom byråkratiet og media fikk amn en makt over befolkningen som tvang undersåttene selv til å gjenta de løgnene som ble formidlet – hver gang som en ydmykelse av undersåtten fordi man selvfølgelig visste at det ikke fante spor av sannhet i de ord man lot falle ved egen munn. Man gjorde rett og slett hele folket til ett stort propagandamaskineri.

Man kan sammenligne en sannhet med en merkevare. Reklame for et merke er hovedsakelig rettet mot to ting: Først og fremst skal det selge inn hos publikum, men dette er gjerne en mindre del av totalen. Det andre målet er at det skal bli en del av offentligheten, det skal bli «noe alle vet».

For ofte er det jeg hører at forholdene i Sovjet blir snakket om som om det ikke har en verdens ting med dagens verden å gjøre, fordi vi på en eller annen måte er så mye mer opplyst i dag enn på den tid. Jeg sier ikke med det at dagens Norge er dagens Sovjet-stat, menat det er å finne noe av den samme metodikken som i Sovjet.

Til slutt vil jeg si et par ord og gi en oppsummering av forholdet mellom løgn, sannhet og Norge i dag. Hanne Nabintu Herland og Lily Bandehy er begge innvandrere som kom hit på 80-tallet og er kraftige i sine uttalelser når de sier at Norge stadig opererer med en mer moralsk holdning til sannheter – lik den jeg har beskrevet om nøytralitet. Romsaken hos NRK viser eksempelvis at det råder en konsensus over hva og hvem det er greit å omtale som ofre. SU leder Halse skriver noe lignende etter at han ble angrepet av egen venstreside pga. hans oppfordring til å debattere innvandringsspørsmål.

«Det som derimot overrasket meg er intensiteten og formen på magne av de motangrepene som har kommet mot meg personlig og mot SUs medlemmer. […] At denne utdannede venstresiden med alle sine hyllemetere og studiepoeng fra ulike universiteter ikke kan ty til mer avanserte debattformer enn svartmaling og rasismestempel, er bekymringsverdig. Fet vitner ikke bare om intellektuell latskap, men om en fullstendig berøringsangst overfor en debatt som av gode grunner er vanskelig å ta.»

Hovedproblemet ligger i at man tror moral er noe man rent kan føre utad. Hvilket er forferdelig galt ettersom moral tilhører en av de mest private sfærer, liksom religion. Det er ikke noe noe man kan trekke fram og føle seg berettiget til å påføre andre. Konklusjonen blir dermed at Norge har et seriøst misforhold til løgn og sannhet fordi det ikke er – i Sokratisk ånd – spørrende, funderende og selvransakende, men heller dømmende på en moralsk og selvrettferdig måte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s