Et angrep på fellesskapene

– Siv jensen bygger opp et bilde av «oss» og «dem».

Sier alle våres likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen.

Det  er vansklig å tenke seg at hun egentlig vet hva hun sier, om hun gjør, så har jeg enda vanskligere for å tro at hun lever slik selv.

Alle og hele våres tilværelse bygger på forståelsen av «oss og dem». Vi i familien – de naboene, oss i klasserommet – de lærerne, oss på jobben – de sjefene, oss nordmenn – de danskene. Dette er bare noen få roller mange av oss er innom bare i løpet av én dag. Det er aldeles ikke noe galt ved disse fellesskapene og det gjør ingenting noe verre av at det er et «oss og dem». Jeg tror (håper) vår likestillingsminister forstår dette til en viss grad men er muligens blendet av alskens (sosialistiske) utopiske mål om ett fellesskap.

At «oss og dem» er en måte å ekskludere er det rene svada. Enhver person er også klar over dét om man setter det i perspektiv. Ta f.eks et frivillig skolekor. Da er det et «oss» i koret som det er veldig hyggelig å være en del av og så er det et «dem» som ikke er medlemmer, men man har aldri ekskludert noen av den grunn, det har «dem» gjort selv. Slik skal et godt og sunt demokrati fungere; man skal ha ansvar for å inkludere seg selv. Mye av dette går under identitets-politikk.

Så klart er jeg klar over at dette ikke går helt av seg selv. For et sunt demokrati er det ikke sunt at større grupper av samfunnet tar aktivt avstand fra en gruppe, «dem». Dersom det er avstanden som forener er det ikke lenger bare et godt fellesskap – i hvert fall for hva samfunnet angår. Det finnes innvandrer samfunn i f.eks Frankrike og England som fungerer på denne måten. Hva man er for eller m.a.o ens egen kultur er ikke lenger like vektig, det er heller hva man er mot som gjelder. Derfor er det helt greit for en gjeng med forskjellige etnisiteter i Nederland å banke en dommer til døde, ikke nødvendigvis fordi han ikke var en av gjengen [oss], men fordi han var en av «dem», fordi han var fienden.

Saken med innvandrere – som var hva likestillingsministeren siktet til – går ikke bare enveis. Man ser tydelig at det er en del mennesker fra noen spesifikke kulturer som har en sterk tendens til å ekskludere seg selv fra nasjonale og øvrige fellesskap, men det er også de fra de finere fellesskap som ikke helt liker disse nye. Konvertitter [fra islam] er et godt eksempel på det. Det er mennesker som har mistet en stor del av sitt kulturelle fellesskap, og som derav ofte «sender søknad» om medlemsskap i f.eks nasjonal-arvens skatter som kirkelig fellesskap, eller muligens vil man bare inn i det helt hverdagslige fellesskape (det mer nasjonale og norske).

Om likestillingsministeren skal avskaffe det norsk-kulturelle fellesskapet og det nasjonale fellesskapet, hva er det da disse menneskene skal gripe etter. Problemstillingen er ikke unik for Norge.

Vali Nasr skriver i sin bok The Shia Revival:

The Shia embraced nationalism enthusiastically. In the aftermath of WWI, new national identities were forged – sometimes out of thin air – to define the struggle against colonialism and the character of the nation-state that were to follow. For the Shia, especially where the were a minority, secular nationalism was an inclusive identity. It defined them above and beyond the polemical debates of old and as equals to Sunni in the eyes of the nation. […]  The modern state showed them a path forward that was free of baggage of their religious identity. In Iran nationalism did not have these connotations, because Shias were a majority; but where Shias were a minority or rule by Sunnis, nationalism appealed to them in the same way that inclusive ideologies attract minorities, who are drawn by the promise of a level playing field. […] The modern world, at least in its nationalist guise, held the promise of ending the centuries of painful prejudice and persecution.

Advertisements

2 thoughts on “Et angrep på fellesskapene

    1. Jo tusen takk. Men jeg må jo innrømme at jeg er tungt «belastet» i arvelig betydning 😉 Min spesielle interesse for litteratur og politikk er likevel til varierende glede for lærere som ikke helt skjønner at verden ikke stopper ved VG og Dagbladet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s