Den nye fronten

Et økende konfliktnivå i Oslo burde ikke være nyheter for noen Oslo-innbygger, spesielt med tanke på alle de nye og fremmede kulturene i Det nye Norge som opplever hverandre i alle mulig situasjoner og kanskje kan fremmedfrykten som fører til konfliktene til tider være gjensidig. Men foreløbig henger vi fortsatt langt bak flere land som Frankrike og Sverige. Kanskje er det mulig å spore noe av det kommende Norge der.

I Frankrike har man åpenbart så liten tillit til at sine egne borgere kan frastå å drepe hverandre at man har sett det som nødvendig å utplassere 700 soldater i Paris’ gater. Om Norge kan bruke 100 milliarder til ingen nytte på integrering, hva kan vel da Frankrike gjøre? I Norge har man begynt å se samme tendenser som dét i Frankrike. Ta støtte-demonstrasjonen for Israels rett til å eksistere, da skulle de dukke opp en mot-demo én time senere og man snakket om store politi-styrker. Men hvorfor det? Var det ikke en støtte demo det var snakk om? Neida, ikke ett ord om hvem eller hvorfor man trenger politi. Sist gang ble det hivd store steiner inn i folkemengden og man må nesten ta det som et mirakel at ikke noen ble alvorlig skadet den dagen.

Selve grunnen til denne teksten er en samfunnsfag time idag hvor vi diskuterte den Kalde krigen og lærern spurte klassen ut om vi var redde for en overhengende kald krig. Dette ble møtt med varierende svar om Kina, Russland, USA og Sør/Nord-Korea. Men det jeg satt 15 minutter oppe med hånda for å si (som jeg aldri fikk) var at det ikke er mulig å tenke på krigføring på samme måte idag som på tiden med den Kalde krig. Det er en globalisert verden – på alle mulige måter. Innvandring for å ta en ting har uigjenkallelig forvnadlet Europa til – om ikke det ene eller det andre – noe nytt. Det er en folkevandring verden aldri har sett maken til. Selv utvandringen til Amerika kan i sammenlignes med dagens situasjon.

I Sverige er det stadig viktigere med politi og stadig nedprioritert med militære. Men det skumle er ikke bare den politikse skismaen, det verste er de konfliktene man ser i hverdagslivet. Vold på fotball banen, homofile som jages ut av taxier o.l, det er saker som – om de hadde virkelig hadde kommet fram til folket – sjokkerer alle og en hver. Hvor ble det av mitt Norge i alt myldret? Ungdom og taxisjåfører var da ikke så voldelige før?

Hvem trenger fiender med slike borgere?

Det er tungt å tenke at det skulle oppstå en klar kulturell front i voldelig betydning, men de skumle tankene kryper stadig mer frekvent på ettersom man får lese om bla taxi svindelen, trakassering av homofile og etnisk delte barne skoler i Oslo.

Men, vit dette, det er langt fra nødvendig. Norge har muligheten til å forhandle på den nye kulturelle fronten. Men det innebærer jo at vi erkjenner dens eksistens! Du løser ikke et problem med 100000 + millioner milliarder om du nekter å tiltale problemet direkte eller i det hele tatt erkjenne det og dets rotfeste.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s