Sentrum og kjerne

I sitt lange og gode essay kommer Bjørn Stærk inn på forholdet majoritet oppimot minoritet.

Minn deg selv på hvor forskjellige vi er, alle sammen. Ellers glemmer du det. Vi forteller barna våre at meget er forskjellig, men det er utenpå – inni er vi like. I virkeligheten er det motsatt. Vi blir stadig likere på utsiden, men mer forskjellige på innsiden. Og desto mer sekulært og liberalt samfunnet blir, desto mindre synlige blir forskjellene. Til slutt glemmer du kanskje at de finnes. Du kan reise jorden rundt og spise McDonald’s, men hodet til naboen din er et fremmed univers.

[…]

Og fordi forskjellene er usynlige, er det lettere for flertallet å overkjøre dem. Det du ikke ser, og ikke forstår, trenger du heller ikke ta hensyn til. Det finnes ikke én flertallsbefolkning lenger, til det har vi blitt for forskjellige. Men i alle spørsmål finnes det et flertall, en gruppe som er størst, eller mektigst. Det sikreste tegnet på at du tilhører et slikt flertall, er at du ikke tenker over det. Mindretallet vet alltid at de tilhører mindretallet. Hvis du ikke drikker alkohol, legger du merke til forventningen om å drikke i alle sosiale sammenhenger. De som drikker alkohol gjør ikke det. De tenker ikke over at du finnes, og når de oppdager deg, reagerer de først med irritasjon. Ja vel? Er du en slags fanatiker? Hallo, litt kan vel ikke skade?

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Stærks essay. Mye interessante tanker og observasjoner rundt og om samfunnet i dag.

Hva Stærk legger for dagen av forståelse her er dog ikke helt tilstrekkelig om du virkelig skal kunne gå til bunns med hvorfor og hvem som blir meningsdannerne og makthaverne i f.eks Islam eller Arbeider Pariet. Men jeg har noe eget å tilføye denne måten å forstå dynamikken i samfunnet på. Foreløbig har jeg ikke noe bedre ord for det en kjerne-faktoren.

Hva jeg mener med «kjerne-faktor» er en form for gravitasjon som gjelder for meningsdannelse og gruppetenking. Selv kom jeg til å tenke på dette under lesing av «Sabina» av Karsten Alnæs og hennes tid i kommunist Sovjet. Som tusenvis av andre flyttet hun tilbake til Russland med det ønske om å være med på å bygge det love(n)de land og den nye samfunnsorden, som igjen skulle bestå av fulkomne mennesker. Sabina var på ingen måte spesielt henført av noen idealisme men hun var selvfølgelig begeistret over tanken på å endelig kunne bygge et verdig Russland – som en muslim vil være med på å bygge et samfunn uten syndigheter som lettkledde kvinner og som en norsk sosialist stemmer Jens for å skape Et nytt multikulturelt Norge. Slik var det også for store deler av Russland og de andre som vendte hjem igjen mot Russland. Som med alle ideologier utviklet det seg en kjerne (eksepsjonelt puritansk i kommunismens tilfelle) som kunne kalle seg for ekte [konservative(?)] kommunister og gjorde det i en hver anledning.

I Sabina (boken altså) så er denne typen mennesker personifisert av Ivan Ivanovitsj. Det som fikk meg til å innse kjernens rolle var hovedsaklig disse linjene:

Nei, nei, Paul, ikke si det – ropte Sabina – den forferdelige krigen og de lidelsene det russiske folket har gjennomgått, har lutret det og gjort det modent for gjenfødelse. Jeg føler at bakstreverne og mørkemennene vil tape, og at vi denne gangen endelig skal makte å skape det nye mennesket. Nå kan vi framkalle de usynlige kreftene i menneskesinnet; du kan skjønne vi ikke lar oss stanse av Ivanovitsjene.

Dette sa Sabina ikke lenge før psykoanalyse og i det hele tatt alt av psykologi ble kriminalisert. Dette var forsåvidt en del av Sabinas lange livsløgn; hun nektet å innse at kjærligheten ene og alene aldri kunne bli en sunn og god kjærlighet, den blir fattig i beste fall.

Kjernen i kommunismen er den mest ekstreme i hele menneskets historie når det kommer til puritannisme. Men måtte det bli sånn? Måtte det bli sånn med massemordene av bønder og halvparten av partimedlemmene, fordi de beordret det? Nei, så absolutt ikke. Som det fantes snille og menneskevennelig nazister så fantes det snille og humane kommunister. Men det disse snille kommunistene som Sabina – en menneskekjenner av høyeste rang – ikke forsto var at, som et støttende objekt innenfor kommunistiske Sovjet så hadde de også hver seg en «stor G» i fysikkens forstand. Jo større objekt, jo større tyngdekraft (inn mot kjernen).

På en slik måte kan det finnes et knusende flertal, helt usynlig! Og fordi man nekter å bryte fullstendig så marginaliserer man sine egne alternative meninger. Jeg kan ta et moderne eksempel: Over halvparten av den norske befolkningen vil ha full stopp av innvandring (for Dagbladets egen avstemning er det 79%), og jo fler innvandrere jo høyere stiger prosenten, men likevel så kommer det nesten aldri på trykk og den eneste respektable siden i Norge som tar disse meningen, som folk flest «skjuler», på alvor er vel strengt tatt document.no. Jeg forstår jo at som med nordmenn i dag så ble Sabina motvirket av mektige og rådende krefter, men på tross av dette fortsatte hun å støtte opp om «det gode» i kommunismen uvitende om at hun grov sin egen grav. Skal man trekke noe lære ute av dette og ikke minst gjøre noe med den gale retningen den styrende kjernen av Arbeider partiet sender oss i så er det at meningen ene og alene er fattig men med handlingen og synliggjøring kan den substansieres – m.a.o den trår inn i virkeligheten – og vi må forstå at demokratiet er ingen saueflokk med kun gode hyrder. Demokratiet er avhengig individuelle mennesker som ikke bare breker med saueflokken og dermed marginaliserer seg selv men at de tar ansvar og tør å representere seg selv, det verdensbildet en selv opplever og den kultur man føler tilhørighet til.

Om du nå har skjønt det så begynner du kanskje å bli litt svett i trøya, for hva er det egentlig dette betyr? Det betyr at du også på sett og vis er medskyldig i den urett f.eks sittende Arbeider parti gjør og foretar seg selv om du ikke stemmer AP men er enten halvveis støttende (kun i det du mener er godt men tar ikke aktivt avstand fra det som er galt) eller står rent passivt på sidelinja og bare lar alt utfolde seg som det måtte gjøre ,og muligens legger inn en passe latent kommentar: «Det butter nok…» Som min bestefar kunne si, dog i en annen sammenheng.

Dette er naturligvis totalt av radaren til min kjære skap-nasjonalistiske norsk-lærer, men er ikke i noen mindre grad sant for det. Ettersom hun inntar en politisk korrekt innstilling til alt politisk i den tro at dét er nøytralt så støtter hun f.eks nært sagt alt vedr. innvandring, offentlig ansettelser og forsåvidt alle andre bekvemligheter sosial-demokratiet skjenker oss med – moralske som matrielle. Ser man dette i lys av kjerne-faktoren så ser man kanskje det større bildet. Hva skulle kanskje Jens, Ghar Støre & Co gjort om de mistet all oppbakning fra disse personene? Min lærer er jo ikke fullstendig ideologisk av seg så hun er jo klar over en mindre del av hva innvandring betyr, men som med Sabina så vil hun ikke gjøre det rene bruddet med den gode sak ettersom hun åpenbart mener at den gode velferds-sosialismen veier opp for alt annet – som Sabina tenkte at hun bare måtte tåle Ivanovitsjene for saken var jo så god at den kunne da ikke forstyrres av slike bagateller, eller hva?

M.a.o handler det om en friksjon. Er du med å dytte, lar det passere eller er du et motstykke mot hva du ser på som galt. Dette er vel også hovedsakelig grunnen til at jeg ikke har noe særlig til overs for noen ideologi eller gruppetenking whatsoever. Man kan jo ikke totalt slutte å støtte partier og all type gruppetenking, men jeg prøver her i teksten og argumentere for en bevisstgjøring av hvor man står i forhold til det med friksjon spesielt innenfor den gruppen mennesker man er en del av og omgir seg med. Hva skal du fortelle barna dine f.eks i 2040 når nordmenn blir et mindretall i Norge?

Vi lever i mer avgjørende og historiske tider enn hva vi liker å erkjenne.

Advertisements

4 thoughts on “Sentrum og kjerne

  1. Hei Sebeos. Det var flere gode tendenser, jeg ser det, men ….. Stærk er en eksponent for sin egen fanatisme i den forstand at de som ikke deler hans syn «tar feil». Du skal trå varsomt slik at du ikke tråkker i samme fella.

    Det som er så lett er å følge i sporet til de som vil lede debatten og menings påvirkningen. De vil ikke innrømme at det er forskjell på Islam og Islamisme. De mener tvert i mot at vi som er reelle demokrater, (det finnes ikke i Islam eller i Islamismen) vi skal la teokratiet til Muhammed få slippe fram uten å stille spørsmål slik det burde forventes.

    Det er ikke mulig å debattere dette temaet uten at man har slike forutsetninger 100% klare. Det er slik jeg ser det en enkel sak, men det krever ikke mye fra min side. Jeg er født og oppvokst i et demokrati og har lite til over for -ismer av alle sorter.

    Når du får dette litt klarere og stiller noen fler kritiske spørsmål så kan det bli bra det her . lykke til ..

  2. Hei sebeos.

    Det er ikke Jihad det er snakk om. Heller ikke religion, men makt og maktstrukturer. Islamisme, (merk det skrivemåten , ikke Islam) , men ISLAMISME er meningsdiktatur uansett hva man måtte ønske å omskrive det med. Så langt er intet , legg merke til INTET laget av mennesker blitt perfekt. Det er alltid en eller annen skavank som hefter. Vårt demokrati er heller ikke perfekt for alle, men langt de fleste foretrekker det framfor et diktatur enten er er teokratisk eller politisk.

    Det er på det planet vi må se ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og demokratiske rettigheter. Å skjele i andre retninger er bortforklaringer som et utgangspunkt og der tar ikke jeg debatten. Ganske enkelt fordi jeg ikke aksepterer diktaturet som system.

    Dette er noe de gode gamle ismene ikke har klart å få med seg siden katolisismen måtte møte Martin Luther før den fikk motstand. Islamismen har aldri møtt motstand for der dreper man sine motstandere i Allahs navn og det er flere islamister som dreper muslimer enn andre grupper som dreper muslimer. I etterkant i mer moderne tid har vi så fått kommunismen, fascismen. Nazismen og sosialismen. 4 elementer som henger nært sammen siden store deler av den grunnleggende ideologien henger sammen. Alle hevder seg å ha en elite av overmennesker som vet og de mener at nedskrevene «brokker» fra tankespinn er grunnlaget for den evige sannhet ….

    Fakta er at vi skaper i en kontinuerlig prosess. Jeg sier STOPP og i det øyeblikket er alt jeg har skrevet hit historie og det jeg skal skrive er framtid inntil det er skrevet og lagt inn ….

    Det kan gi stillstand, utvikling eller en fremtid !? Det vet vi ikke før noen har vurdert og sett og mener at det er rett formulert. Poenget er at det ikke er tvang , heller ikke utelukkende udokumenterte påstander.

    På den bakgrunnen skjer det lite i dag fordi vi har en rekke «medieaper» som slipper fram med sin retorikk, ikke fakta, men retorikk hele tiden. De gjentar halvsannheter, udokumenterte påstander og politiske meninger inntil det blir vedtatte fakta og umulig å snu. Der kommer vårt eksisterende demokrati til kort. Jo fler «statlige» oppsyn, kontrollorganer, konkurranse vridende opplegg vi får jo, desto verre vil det bli.

    Det skal ikke hindre meg i å jobbe for demokratiske rettigheter med FN sitt charter av 1948 som verdens mest vellykkede formulerte dokument. Dersom det kan bli realisert og revitalisert så vil vi ha svært mye å hente i forhold til å kunne leve sammen.

    Da må vi og akseptere noen helt klare regler for menneskelig «grensesnitt»; Flerkultur er et ord som tillater alle å bringe med seg det beste fra sine liv fra den delen av kloden de måtte komme.

    Multikultur er det stikk motsatte for der vil en rekke mennesker kreve å få leve på eksakt samme måte som de er vant med fra før. I 99% av tilfellene sier de at deres kultur er overlegen og den eneste farbare metoden …. Mer feil er det umulig å ta …..

    Al Qaida og Islamisme er et glitrende eksempel på hvor feilslått det er.

    Derfor og bare derfor er for eksempel SIAN og SIOE to av de mest vesentlige organisasjoner i verden i dag fordi de setter navn, ord og personer til tvang, terror og fundamentalisme, mens de ikke tar stilling til Islam som en religion. Siden det er frihet så trekker de ikke inn det.

    Ulempen er at «mediaapene» har fått lov å definere spillet på en slik måte de har gjort og via manipulasjon rett og slett klart å snurre det som skulle vært åpenbart fornuftige mennesker rundt fingeren. «Keiserens nye klær har akkurat den samme aktualiteten i dag som den gangen eventyret ble skrevet…

    http://www.google.no/imgres?imgurl=http://img7.custompublish.com/getfile.php/1310990.1187.sysfxpuxrd/ADG-Keiserens-nye-kl%C3%A6r2010%252BBAKGR.lavoppl%C3%B8selig.jpg&imgrefurl=http://debatt-helgeland.origo.no/-/bulletin/show/683272_keiserens-nye-klaer-i-rana-eller-var-det-bystyre&h=336&w=448&sz=24&tbnid=hS1z6tBNKaIOKM:&tbnh=90&tbnw=120&zoom=1&usg=__1mRLhR-lMDryGbS_RZtEWyNAkmE=&docid=QZiRmqvufKMGTM&sa=X&ei=ER0zUeHDLIeC4AScwoGgAQ&ved=0CEYQ9QEwBA&dur=196

    «Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikkefysisk.» http://no.wikipedia.org/wiki/Religion

    Slik jeg ser det er religion personlig og slik mener jeg det skal være også i all framtid. Det betyr dermed at man gjerne kan ha en statskirke, men at det skal være helt frivillig å være medlem av den. Derfor var det feil å endre vår grunnlov som allerede hadde en noe nær opptil perfekt ordlyd. Ikke minst sett på bakgrunnen av råkjøret om å presse fram Islamismen i etterkant . Islam er fullt ut tillatt i Norge, men vi har og et opplegg i Norge der man ikke er 100% herre/kvinne over egen tid. Arbeidstiden din er kjøpt og betalt for og i den tiden må man kunne forlange at det ikke bedrives forkynnelse eller teokratisk propaganda …

    1. Øhm… Det var kanskje litt for lett å misforstå det om vidioen. Jeg mente ikke å poengtere at alt av Islam er jihadisme eller noe i den retningen, men om du har sett hele denne vidioen vil du se at islamisme ikke er et så enkelt begrep som det later til at du tror, utifra bruk. Noe ytterligere forklaring av saken trengs ikke om du ser vidioen i sin helhet og samtidig tenker over hva det betyr for muslimen og Islam.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s